Gå til innholdet
marielle

Gjør verden - litt - bedre med ost

Ute klatrer geitene i bratte fjellsider. Inne leker Marielle og Hugo seg fram i ysteriet: De lager unik, økologisk geitost av høy kvalitet - gjerne med lokale ingredienser som tang og brennesle. Velkommen til Lofoten Gårdsysteri i Steinfjorden!

marielle og hugo
Marielle de Roos og Hugo Vink i ysteriet på gården.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli geitebonde i Lofoten, nei. Jeg skulle jo ut og redde verden, jeg, sier Marielle de Roos og må le. 

Vi er på Saupstad gård på yttersiden av Vestvågøy, Lofoten. Her, med utsikt over vakre Steinfjorden, ligger gården for seg sjøl og blinker i tidlig, tidlig vårsol i ei bratt fjellside. 

På Saupstad gård driver Marielle og ektemannen Hugo Vink Lofoten Gårdsysteri. De to sønnene Gerbrand og Tomas er selvsagt med i arbeidslaget.

Det nederlandske paret har bodd her siden de kjøpte gården i 2000. Gården har de lagt om til biodynamisk og økologisk drift. 

Hvordan havner en nederlandsk familie som bio-øko-geitebønder ved en bortgjemt fjord i nord?

– Egentlig kom vi til Norge i 1997 for å lære mer om praktisk ysting og landbruk. Marielle og jeg er utdannet innen utviklingstudier og tropisk landbruk, faktisk, og har tidligere jobbet med utviklingsprosjekter i både afrikanske og asiatiske land. Planen var å fortsette med utviklingsarbeid. Vi ville få litt mer praktisk kjennskap til matproduksjon. Ysting og osteproduksjon, vet du, det gir mulighet til bedre holdbarhet og inntjening, sier Hugo. 

– Vi skulle bare være her en sommer..., sier han. 

– Men...?

– Men ja. Så ble vi jo helt forelsket i Norge. I kulturlandskapet, fjellene, småskalalandbruket..., ler paret. 

Hvorfor akkurat Lofoten?

Det var tilfeldigvis der de fant en passende gård til salgs. 

– At den lå på verdens fineste plass var bare en bonus, sier Marielle. 

marielle oster 2
Marielle med en Steinfjording med Havsmak

Hedret med Spesialitet-merket

I gårdsysteriet foredler Hugo og Marielle økologisk geitemelk til velsmakende oster. 

– Den mest kjente osten vår, er vel denne som heter Steinfjording, sier Hugo, og setter gjerne fram et fat med den fristende, hvite og halvfaste geitosten.

Steinfjording Naturell har en ren, nesten litt syrlig smak, som bare blir kraftigere ved lagring.

Steinfjording Naturell er hedret med Spesialitet-merket, det offisielle merket for utvalgt lokalmat i Norge. 

Men den finnes også i andre varianter enn naturell. Hugo og Marielle har blant annet laget en variant med tang (både trøffeltang og grisetang), som har fått navnet Havsmak. De har også laget Steinfjording med bukkehornskløver, med brennesle og med ulike urter.

I tillegg til å lage geitost, yster de av lokalprodusert kumelk. Gårdsysteriet har også produksjonslokaler til videreforedling av geitekjøttet som produseres på gården. I sesong selges kjekjøtt. Ellers lager paret også spekepølser og forskjellige typer kjøttpølser.

geit

Økologisk drift eller ingen drift

Nøkkelord for drifta?

– Kvalitet, økologi og den gode smaken står sentralt hos oss, sier Marielle og Hugo. 

Med parets bakgrunn i utviklingsarbeid, har det vært en forutsetning fra dag én at drifta skal være økologisk og, ikke minst, bærekraftig .

– For oss er det viktig å bruke ressursene vi har rundt oss. Det er den mest klima -og miljøvennlige måten å produsere mat på.

– Geitene klatrer og beiter i fjellet så snart vårværet tillater det. De går fritt før vi lokker dem hjem til melking og kvelds. Vi høster av lokale, friske råvarer som brennesle og tang. Vi dyrker gras sjøl, og en del korn. Det er landbruk for framtida - slik vi ser det, sier Marielle. 

Hun sier at hun er glad for at det ser ut til at stadig flere her i Norge er blitt mer opptatt av - og positive til - økologisk og biodynamisk landbruk. 

– Ja, vi merker en større interesse og etterspørsel. Høyere bevissthet. Det er gledelig. For oss var det økologisk drift eller ingen drift. Vi er opptatt av å drive så bærekraftig vi kan, sier hun. 

– Slik sett jobber dere jo fortsatt for å gjøre verden til et - litt - bedre sted sjøl om dere har forlatt utviklingsarbeidet?

– Jada. Vi gjør jo det. Som best vi kan, smiler Marielle.