Gå til innholdet
Bakteria-creative-commons-
Nitrogenfikserende bakterier inne i røttene til erteplante

Våre venner bakteriene

Skrevet av Ine Vik den 21.11.2018

Hvorfor er noen så viktige, andre farlige? Hvem er de egentlig?

Bakteriene var de første som drev fotosyntese, og de står bak noen av de viktigste prosessene på jorda. Mikrolivet i matjorda er essensielt for jordbruket, og vi mennesker er vert for millioner av dem. 

Det er vanskelig å beskrive bakterier med få ord. Evolusjonsmessig er de nemlig veldig ulike! Men vi forsøker likevel: Bakterier er encellede organismer uten cellekjerne. De enten forbruker eller danner oksygen, og kan leve i varme miljøer, kalde miljøer, under vann eller under jorda. Og i oss, selvfølgelig. Menneskekroppen består av flere bakterieceller enn «egne» celler, og kanskje står bakteriene for mer enn halvparten av all biomassen på jorda – altså mer enn alle planter og dyr tilsammen. De altså skikkelig små (fra 0.25 til 2 μm (1 μm = 0,001 mm) – så om du trodde det gikk an å unngå dem, tok du feil.

De holder hjula i gang - overalt

En håndfull jord kan inneholde ti milliarder bakterier: fleste lever rundt rotoverflaten i det øvre laget av jorda. Her trives de godt på grunn av næringen de får fra planterøttene. Mange av bakteriene lever av dødt organisk materiale, og er mestere på å bryte ned og spalte stoffer (som cellulose og stivelse) til andre forbindelser. Noen av dem klarer seg på uorganiske stoffer: tenk for eksempel på de nitrogenfikserende bakteriene. Disse kan kunststykket å omgjøre nitrogen til nitrat, og er essensielle spillere i nitrogenkretsløpet. Uten jordbakteriene ville organisk avfall hope seg opp, og alger og gjødsel ville fylt vann og elver. Hele kretsløp ville stoppet opp, og hvor plantene skulle fått næringen sin fra, vet ikke jeg.

Og bakterien er også viktige for oss! Vi mennesker er verter for utallige bakterier, og lever i symbiose med mange av dem. Noen hjelper oss fordøye maten vi har spist, noen beskytter mot andre mikroorganismer. Noen produserer vitaminer og påvirker immunforsvaret og det foregår studier om hvorvidt de kan påvirke vår psykiske helse. Kun noen få gir sykdom: disse kalles patogener. Patogener klarer å bryte igjennom forsvarsbarrierene hos verten, og mange produserer toksiner. Hvorfor? Bakterier har ett mål: å bli flere. De konkurrerer hele tiden med andre bakterier om næring. Patogene bakterier har funnet sin nisje ved å angripe vertens immunforsvar og bli mange på den måten. Noen bakteriearter er både venn og fiende, og er sannsynligvis med og beskytter oss mot farlige inntrengere. Disse gjør ikke ugagn før vertens immunforsvar er svekket – da kan de gå over til å gi infeksjoner i stedet. Også andre bakterier er ikke nødvendigvis farlige, men kan bli det om de befinner seg på feil sted til feil tid.

Bakteriene er essensielle for landbruket

På samme måte som at en sunn bakterieflora er gunstig for kroppen, er et rikt mikroliv gunstig for jorda. Faktisk må bakteriene etablere seg i jorda før plantene kan begynne å vokse der. Først kommer bakterier som fikserer nitrogen og karbon. Disse setter i gang et kretsløp, og legger forholdene til rette for plantevekst. Deretter kan enkelte plantearter etablere seg, og disse tilfører nytt organisk materiale til jorda, som igjen endrer mattilførselen til bakteriene. Flere bakteriesorter kommer til, og disse endrer jordstrukturen. Deretter er vi i gang!

Vi finner hovedsakelig fire bakteriegrupper i jord: nedbrytere, mutualister, patogener og litotrofe bakterier. Nedbryterne lever av enkle sukker – og karbonforbindelser, mens mutualistene danner samarbeidsprosjekter med plantene. Patogener kjenner vi, mens litotrofer står for omgjøring av stoffer som nitrogen, sulfur, jern og hydrogen. En av artene vi ønsker oss i dyrket jord, er pseudomonas-bakteriene. Disse øker plantetrivselen flere hakk ved å produsere hormoner som fremmer plantevekst, og lager stoffer som kan hindre muggsopp. Andre resirkulerer næringsstoffer og forsøker å holde skadelige organismer i sjakk. Flere danner stoffer som virker positivt på jordstrukturen. Plantene takker på sin side ved å antakelig produsere stoffer som trigger vekst av beskyttende bakterier. Nå foregår studier om hvorvidt man kan regulere hele plantebestander ved å kontrollere bakteriebestanden i jorda. Ganske utrolig? Det finnes i det hele tatt mange grunner til å ta vare på mikrolivet.

I fjor publiserte Cornell University en studie hvor de slår fast at den gunstige pseudomonabakterien mistrives der det blir brukt sprøytemidler med glyfosfat, ofte kalt Roundup. Dette skjer fordi glyfosfatet trekker inn i jorda og forstyrrer bakterienes stoffskifte.

Hvorfor brukes antibiotika i landbruket?

Man kan ikke nevne bakterier i dag uten å nevne antibiotika og resistens. For hundre år siden kunne du dø av en infeksjon i et mindre skrubbsår – antibiotika redder oss fra dette. Enn så lenge, kan man kanskje legge til. Antibiotika er en fantastisk oppdagelse. Stoffet blir laget av bakteriene selv, og finnes således i naturen. Bakteriene konkurrerer med hverandre og produserer antibiotika for å rydde unna konkurrenter. Dette vet vi å benytte oss av, men vår utstrakte bruk har ført til en oppblomstring av resistente bakterier som overlever slik behandling.

Vi legger press på legene om å skrive ut mindre antibiotika, men visste du at brorparten av verdens antibiotikabruk skjer i landbruket? (Det er anslått at det dreier seg om 60-80 prosent!) Og ikke nødvendigvis fordi dyrene er syke, men fordi de vokser raskere og utnytter foret bedre dersom foret er tilsatt antibiotika. I EU ble dette forbudt for 20 år siden, men mange land bruker enorme mengder antibiotika for å øke kjøttmengden og lønnsomheten. Ellers brukes antibiotika selvfølgelig i behandling av sykdom – og i mange fall som sykdomsforebygging. Sistnevnte skulle også være unødvendig. Og flere steder er det det – Norge er et av verdens strengeste land når det kommer til antibiotikabruk i landbruket: vi har verdens strengeste medisinregime for melkekyr, og nulltoleranse for antibiotika i melk.

Antiobiotika skal kun gis når dyra er syke, og næringen satser heller på dyrehelse enn forebyggende medisinbruk. Forbruket i Norge har fått ned med omtrent 40 prosent siden 90-tallet, og vi bruker relativt lite antibiotika per kilo kjøtt. Mye av dette skyldes at bønder og veterinærer har lagt ned en betydelig innsats. Mange i næringen er ekstra restriktive, og i følge Agropub, innebærer en økologisk driftsform fokus på god helse og derfor restriktiv bruk av antibiotika i husdyrholdet. Likevel er det ventet at mengden antibiotika brukt i global matproduksjon vil øke med 30 prosent innen de neste ti årene og store økonomiske interesser kjemper mot et forbud.

Det er likevel rom for håp. Det foregår massiv forskning både på nye sorter og alternativer til antibiotika, og vi forstår mer og mer om vårt uerstattelige mikroliv. Godt er det! Vi har jo ingen miste, uansett hvor små våre bakterievenner måtte være.

 
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat