Gå til innholdet
okologisk-beite-grasfora-grassfed-foto-debio
Foto: Debio

Magiske mager

Skrevet av Ine Vik den 6.3.2019

Drøvtyggerne er mestre i å utnytte tungt fordøyelig plantemat. Men hvordan får de det til?

Ku, sau og geit er våre mest kjente drøvtyggere. Disse har en litt ulik diett, men alle spiser de gress og ulike plantedeler. Mens vi mennesker ikke klarer å utnytte energien i slike vekster, behøver drøvtyggerne kun vann, planter og omsorg for å leve og produsere store mengder melk og kjøtt. Dette skyldes enzymet cellulase, som blir produsert av mikroorganismer i drøvtygger-vomma. Det sies at drøvtygging er en av de mest spesialiserte og effektive fordøyelsesprosessene som finnes, og et dypdykk inn i for eksempel kuas tarmsystem vil overbevise det fleste om det. Så, la oss titte inn!

 

Mage nummer én og to: vomma og nettmagen

 

Ku-livet dreier seg i stor grad om tygging: de beiter eller spiser, og deretter går mesteparten av tiden til å tygge, gulpe opp maten og tygge den på ny. Hele tiden foregår en omfattende fordøyelsesprosess i kuas fire «mager». De tre første kalles ofte formager, mens den siste likner på en «vanlig» mage, og er sånn sett den ekte magen.

Maten havner først i vomma. Vomma er diger (over 100 liter!) og inneholder et lass av bakterier og mikroorganismer som lever i symbiose med kua. Mikroorganismene er essensielle for å bryte ned cellulosen, og uten disse hadde det vært vanskelig for kua å overleve på kun planter. Gress og de fleste plantevekster inneholder mye cellulose (planter inneholder mye stivelse og har en stiv cellevegg fordi de mangler skjelett) og i vomma blir denne blir omdannet til sukkermolekyler. Deretter sørger bakteriene for at disse molekylene blir fermentert og omdannet til blant annet fettsyrer, som kua tar opp gjennom blodbanene. Gresset blir altså brutt ned og fermentert, og resultatet av fermenteringen, er kuas viktigste næringskilde. Men, maten er langt ifra ferdig fordøyd. Etter hvert havner den i nettmagen, og her eltes den videre. Iblant gulper kua opp mat fra nettmagen, og deretter store mengder spytt tilsettes maten mens den tygges på ny.

 

Mage tre og fire: bladmagen og løypa

 

Etter en tid med elting og drøv, ender maten i bladmagen. Denne magen har en ruglete, bladaktig struktur, og derfor mye overflate. Dette må til fordi denne magens hovedoppgave er å absorbere vann. I tillegg absorberer den næringsstoffer, og hindrer store partikler i å gå videre. Nå skal nemlig maten inn i den siste, og mest mage-aktige magen – løypa. Løypa likner vår egen magesekk. Fordøyelsesprosessen fortsetter, nå ved hjelp av magesyre. Når den er tilstrekkelig fordøyd, ender den i tynntarmen og tykktarmen hvor siste rest av næring blir absorbert, og resten er historie.

Kua ber om lite. Det er mange gode grunner til å la henne beite og utmarkspotensialet i Norge er stort. I dag går stadig flere kyr på beite, og fra 2024 gjelder nye regler som setter økte krav til beitetid og mosjon for kyr i båsfjøs. I Norge har vi mye utmark, og slike områder kan kun utnyttes drøvtyggere, siden det er vanskelig å dyrke annen mat der. Da er det godt vi har kua, som tygger seg igjennom det meste.

 
 
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat