Gå til innholdet
matjord-illustrasjon-pexels-photo
Foto: Pexels

Kan jorda gå tom for jord?

Skrevet av Ine Vik den 11.9.2017

Se hva du selv kan gjøre for å være med på å bevare matjorda.

Termodynamikkens første lov forteller at energi verken kan oppstå eller forsvinne, kun gå over i andre former. Og slik fungerer mye av livet på jorda: i kretsløp og konstant endring. Sol og trærnes grønne blader omformer karbondioksid til organiske forbindelser og oksygen, og geologiske prosesser danner sakte men sikkert jord vi kan dyrke i. Det er lett å la seg begeistre over naturens gang!

Jord dannes på flere måter, og jordartene blir inndelt etter dannelsesmåte. Morenejord dannes av løsmasser som ligger igjen etter isbreers bevegelser, torv er en slags opphoping av rester av døde planter og andre organismer på fuktige steder. Leirejord kan stamme fra saltvannsbunn som i dag finnes på land på grunn av landheving, og sand kan stamme fra både elver og breer. Felles for alle: dannelsen tar lang tid. Og selv om man kan sette jord inn i et kretsløpsperspektiv, tar dannelsen så lang tid at den blir sett på som en ikke-fornybar ressurs. Jeg har allerede skrevet om degradering av jord via erosjon eller urbanisering. Betyr dette da at jorda kan gå «tom» for jord?

Det enkle svaret er ja, men det kommer an på definisjonen. All jord vil ikke i sin helhet forsvinne, men den fruktbare toppjorda er sårbar. I 2015 anslo FN at degraderingen av land og jord vil redusere verdens totale matvareproduksjon med 12 prosent. Andre spår 30. Verdens befolkning øker, og vi behøver mat. I tillegg vil befolkningsveksten kunne bidra til en enda raskere degradering enn i dag, med økende urbanisering og press på landbruket. Når det kan ta tusen år å bygge opp to centimeter jord, sier det seg selv at vi er på kollisjonskurs med naturen.

Tendensen kan merkes allerede, for jord er mer ettertraktet enn på lenge. Rike land kjøper og forpakter jord i fattige land for å sikre sin egen befolkning, og investorer har fått øynene opp for jordområder.

Å gå tom for jord høres dystopisk ut, og temaet blir ofte oversett. Jord har ikke x-faktoren som olje og vann har, men der vi kan nå en «peak oil» kan vi også nå en «peak soil». Forskerne ber oss derfor å ta tallene på alvor. I følge World Economic Forums Risk Response Network, har vi omtrent 60 år med toppjord igjen. Rundt 40 prosent av jord brukt i jordbruk er klassifisert som enten degradert eller alvorlig degradert – sistnevnte betyr at 70 prosent av toppjorda, jorda som er viktig for plantevekst – er borte. Jorda forsvinner ti til førti ganger så fort som den dannes.

Men hva skjer dersom vi går tom?

I følge Verdensbanken vil vi behøve å produsere 50 prosent mer mat i 2050. En produksjonsnedgang på 30 prosent vil merkes. Dessuten frykter forskere konflikter om rent vann, da degradert jord holder på mindre vann enn sunn jord. Slik blir det både vanskeligere å dyrke, samtidig som at vi risikerer å «miste» vann ut i havet. Data fra 1960 til i dag indikerer at noe av det forhøyede havnivået skyldes grunnvann som lekker ut i elver og hav.

Ingen kan spå. Likevel er det forutsett at en global jord- og vannkrise kan forårsake alt fra millioner på flukt til globale helseproblemer. Billig, proteinfattig mat rik på karbohydrater har allerede stått for store helseutfordringer i mange land.

Hva kan vi gjøre?

FN lister opp flere tiltak, og en rapport fra 2015 setter fire punkter høyest på agendaen:

  • Minimere videre degradering og gjenoppbygge produktiviteten i jord som allerede er degradert i områder mennesker allerede er sårbare
  • Stabilisere globale ressurser som organisk materiale (som organisk karbon og jordorganismer)
  • Stabilisere og redusere bruk av nitrogen- og fosforgjødsel, og øke bruk av gjødsel i områder med mangel på næringsstoffer
  • Øke kunnskapen rundt tilstanden og utviklingen av jord som ressurs

Dette kan du være med på, ved å:

  • Støtte tiltak for som øker kunnskapen om jord. FN foreslår å få inn jord på timeplanen i alt fra geologi til geografi, biologi og økonomi.
  • Støtte tiltak som regulerer bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. FN foreslår i tillegg bruk av subsidier for å oppmuntre til mer bærekraftig jordbruk, og sertifiseringer som garanterer kunder bærekraftig mat. Slik vil kundene igjen være villige til å betale mer.

Krymp karbonavtrykket ditt og gjør klimavennlige valg. I tillegg: ikke kast mat, praktiser bærekraftig land/hagebruk og spre ordet!

 

 

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat