Gå til innholdet
okologisk-beite-grasfora-grassfed-foto-debio
Foto: Debio

Hvorfor er beite bra?

Skrevet av Ine Vik den 16.1.2019

Beite opprettholder kulturlandskap og gir glade dyr. Men det er mange andre årsaker til å la dyra gå og gresse!

Tradisjonelt har beite vært en viktig metode for å fore husdyr. Men beite er mye mer enn kun føde: i artikkelen vår om regenerativt landbruk skrev jeg om beite som jordoppbygging, og hevdet at beite kan øke biomangfold og påvirke planteveksten. Nå har jeg lyst til å gå litt mer inn på dette. For å presentere beite skikkelig, har jeg fått hjelp av Jonathan Colman, som er førsteamanuensis ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). Jonathan forsker på blant annet beite. Så:

Er det slik at plantene blir stimulert til å vokse mer om de beites?

Jonathan: Kort sagt, ja! Beiting kan absolutt bidra til økt produksjon og forbedret kvalitet (mer næring) for flere arter i et beiteområde. Dette vil være avhengig av hva som beites (type vegetasjon) og hvor hardt det beites - tettheten og hvilke dyr som beiter der og hvor lenge og mye de beiter over tid. Dette heter "beiteforbedring" eller "grazing facilitation". Med riktig beiting (beitetrykk), kan man oppnå en forbedret beite ved at beitet blir "holdt" i et ungt vekststadium. Tenk på en gressplen som klippes hele sommeren og høsten. Hvis man samler opp alt som klippes, blir totalproduksjonen og kvaliteten MYE bedre enn hvis den samme plenen vokser til den blomster og dør. De yngste plantedelene er de mest næringsrike. Spesielt gress og halvgress kan stimuleres til økt produksjonsrater i starten av veksten sin. Så snart de fleste beiteplanter i naturen vokser til de blomster, og alt etter dette, reduseres næringsinnholdet betydelig og veksten stoppes. Dette gjelder spesielt beiter med stor andel av gress og halvgress.

Men obs! For mye beiting med for mange dyr over tid er ikke bra, og kan selvsagt bidra til overbeiting, redusert artsmangfold og redusert produksjon og kvalitet på beite. Det gjelder å finne den riktige balansen for et beite og for de dyrene som skal beite der.

Dette høres jo rimelig ut. Og beite har mer for seg enn å stimulere naturen. Når dyr beiter, hører vi at dette ikke bare gagner dem – det gagner også oss, på grunn av kvaliteten på produktene som man sitter igjen med. Vi hører vi at det kommer godt kjøtt og melk av dyr som har gått på beite. Stemmer dette?

Jonathan: Dette er sammensatt. En enkel forklaring er at kjøttsmak til en viss grad reflekterer hva dyrene har spist. Mange, inkludert jeg, mener at en variert kost gir bedre smak på kjøttet. En annen viktig forklaring som er forsket på med reinsdyr, er at dyr som er mer avslappet (som ikke stresser) smaker MYE bedre. Stress og stresshormoner i dyr påvirker smaken og kvaliteten (holdbarheten) til kjøttet. Hvis dyrene stresser, vil de få en strammere smak i kjøttet. Dyr som beiter ute og er på naturbeite har det godt og er ofte mindre stresset enn dyr som ikke er ute - og beiting ute blir det godt kjøtt av!

Det gagner altså alle at dyrene har det bra: dyrene selv, naturen, og oss på toppen av næringskjeden. Men til slutt: et tema som ofte går igjen i meningsskiftet om natur og utedyr, er kulturlandskapet. I Norge har beitet vært utrolig viktig for gårdene, og fra gammelt av beitet gjerne kyrne i den nærmeste utmarka, mens sauebeitet var og er lenger unna – de skal jo ikke hjem på en stund når de er sluppet ut. Landskapet tar form etter hvem som beiter der: geiter er omtrent altetende og stusser over det meste. Sauen er mer kresen, og hopper over enkelte plantetyper. Kulturlandskap er viktig for mange, og mange heier på beite for å opprettholde nettopp dette. Dette er et poeng i seg selv! Men – er det flere årsaker for beite, utenom disse punktene?

Jonathan: Kulturlandskap er viktig. Men enda et punkt er at beiting ute i naturen (utmarksbeiting) er en meget god og viktig måte å høste/bruke naturen på. Det er en helt riktig og økologisk viktig måte å utnytte de ressursene som finnes og produseres i utmarka! Et annen viktig aspekt av beiting er at denne prosessen er en viktig og nødvendig del av økosystemet og det trofiske samspillet mellom produksjonsgrunnlaget og resten av systemet, som oss mennesker, rovdyr, nedbrytere, konkurranse mellom plantearter – og så videre.

Slik, altså. I følge Norsk landbrukssamvirke blir to millioner sau og lam sluppet ut i utmarka hver sommer. Der skjøtter de naturen og opprettholder kulturlandskapet gjennom beiting og tilførsel av gjødsel, og der produserer de ull og mat. Og kanskje aller viktigst – der lever de en sommer i det fri, uten særlig mange andre arbeidesoppgaver enn å tygge.

Takk til Jonathan Colman fra NMBU for nyttig informasjon!

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat