Gå til innholdet
okologisk-jord-meitemark-foto-debio
Foto: Debio

Hvordan dannes jord?

Skrevet av Ine Vik den 6.5.2019

Og tiltak som monner for jordsmonnet.

Jeg har alltid tenkt at det er fint at vi kaller kloden for «jorda». Dette går igjen i mange språk: terra, earth og aarde har alle liknende betydning. Jorda på jorda betyr alt for oss, og nå skal vi snakke litt om hvordan den blir til.

Jordsmonnet er den delen av jordskorpa som påvirkes av klima, planter, dyr og mikroliv, og innebærer altså mer enn toppjorda, som vanligvis vies mest oppmerksomhet. Men det er mer: jorda starter gjerne rett over berggrunnen, og derfra ligger den lagvis med ulike jordsjikt over hverandre. Vi kan godt gjøre det enkelt og dele det hele inn i toppjord, mellomlag og underliggende stein.

Toppjorda er mørk på grunn av alt det organiske materialet, og her er det også mye næring og aktivitet. Det kan ligge et tynt humuslag på toppen av dette laget. Mellomlaget er ofte tyngre, mindre fruktbart og lysere på grunn av mindre organisk materiale. Grunnen er helst ulike steinslag, og merkelig nok er det dette sjiktet som danner jord, eller i alle fall mye av den:

Jorddannelse begynner nemlig med fysisk, kjemisk og biologisk nedbrytning av stein. Den fysiske nedbrytningen reduserer solid stein til sand, silt og leirpartikler, og skjer av mange årsaker. Stein kan males til pulver av vann, is og vind av isbreer og vær, eller krakelere på grunn av temperaturforskjeller. Kjemiske prosesser innebærer for eksempel prosesser hvor vann løser opp mineraler.

Ellers sier mange at jord dannes, og påvirkes, av fem faktorer:

Opphavsmateriale: mineraler er grunnlaget for jord. Mineralene produseres som sagt av stein, og hva slags stein det er snakk om, vil påvirke hva slags jord som dannes. For eksempel vil jord formet over granitt bli sandaktig, mens basalt danner en mer fruktbar leirejord.

Levende organismer: mikroorganismer kan forsinke eller sette opp farten på jorddannelse. De kan sette i gang kjemiske reaksjoner, eller sørge for økt innhold av organisk materiale. Også planter, insekter og dyr påvirker jordoppbyggingen. Når jorda er på plass, vil plantene med én gang komme og vokse i den. Planterøttene borer seg nedover i jorda og henter opp mineraler til overflaten. Når planten dør, ender plantedelene på bakken, og der blir de brutt ned av nedbrytere. Ekskrementer og rester av dyr fortæres på samme vis, og når bakteriene og soppen er ferdige med det, er mye blitt omgjort til organisk materiale, som humus.

Klima: klimaet avgjør hvor fort disse prosessene går. Om det er varmt og fuktig, vil nedbrytningen og oppbyggingen gå mye fortere enn i kaldt klima. Temperatursvingninger får stein til å krakelere, og varmt vær betyr mer planter, mer organismer og hurtigere nedbrytning. Regn spiller en stor rolle: det kan flytte vannløselige stoffer lenger ned i jorda, og fuktighet vil påvirke jordas pH. Høy fuktighet betyr vanligvis også mer plantevekst.

Topografi: formen, og spesielt helningen på et område har mye å si for hva slags jord som dannes der. I bratt terreng vil tyngdekraften sørge for at jorda blåser, synker og renner nedover, og helningen vil få et tynt jordlag mens for eksempel dalbunnen får et tykt jordlag.

Tid: ny og eldre jord kan ha ulikt utseende og egenskaper. Ny jord kan noen ganger ha uklare lag, mens eldre jord kan være tydelig lagdelt. En av de første prosessene som skjer, er produksjon av mørk og fin toppjord.

Og, oss?

Vi mennesker kan ikke gjøre jobbene til mikroorganismene. Det er heller ikke oss som gjennom tusener av år kverner stein til silt og sand – men når det kommer til jordoppbygging, er det mye vi kan gjøre. For tiden virker det kanskje som vi gjør mest av det motsatte: målt i vekt forsvinner hvert år 20 ganger mer matjord enn maten som produseres. Likevel: samtida ser et økt fokus på regenerative metoder, og her er det mye å hente for den som er opptatt av jord og jordhelse.

Regenerativt landbruk dreier seg om å drive et landbruk som er karbonbyggende og oppbyggende for jorda. Karbon er et viktig stikkord her. Karbon er nemlig grunnleggende for liv, og en av naturens viktige byggesteiner. Karbonet finnes i mange former: det finnes som CO2, men det finnes for eksempel også som byggestein i sukker. Når det sies at regenerativt landbruk er karbonbyggende, dreier det seg om at det går an å laste karbon ned i jorda, som en slags omvendt oljeplattform.

Dette gjør plantene hele tiden: de henter CO2 fra lufta, og produserer sukker. Sukkeret blir transportert fra bladene og ned i rota, og videre ut i jorda. Her vil karbonet brukes til mye forskjellig: det er med på å danne celleveggene til planteceller, det brukes som byggestein i glomalin – og det går inn i kitinmolekyler som er basis for skallet til flere insekter. I tillegg dannes humusmolekyler – jordas gull. Disse inneholder omtrent 50 prosent karbon, og er et veldig stabilt karbonlager.

Regenerativt landbruk dreier seg om å tilbakeføre organisk materiale til jorda, og opprette et nesten selvgående system hvor planter og mikroorganismer binder karbon og produserer god jord. Det forskes også mye på hvordan beite kan fungere som jordoppbygging.

Det er altså mye man kan gjøre for jorda. Jeg sa at den er viktig for oss, men vi er også viktige for den.

 
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat