Gå til innholdet
Autumn_Leaves_in_the_Sun-wikimedia-commons
Foto:

Hva gjør plantene nå?

Skrevet av Ine Vik den 2.10.2018

Vinteren kan synes lang for oss, men den er kanskje enda lengre for plantene. Mens vi beundrer høstløvet, er plantene allerede godt i gang med vinterforberedelsene.

Vinterherding

Planter møter flere utfordringer om vinteren. Det er tørt, kaldt og lite eller ingen energi å hente. Derfor går de fleste inn i en slags dvale alle prosesser skjer langsomt, og kun de eviggrønne vekstene driver fotosyntese. For plantene som lever over bakken hele året er det ikke enkelt å unngå frost, og de fleste vil fryse eller delvis fryse dersom det blir kaldt nok. For å overleve dette, går plantene gjennom en herdeprosess.

Herdingen er ulik fra art til art, men kort forklart går den ut på å gjøre små forandringer som gjør planten i stand til å overleve kulde og tørke. Det høye vanninnholdet gjør dem sårbare ovenfor frost, men de kan holde seg smidig lengre ved å produsere mer umettet fett. I tillegg bruker plantene høsten på å lagre sukker – kjekt å ha for måneder med smalhans, men sukkeret fungerer også som en slags frysevæske. Enkelte tar det lenger og produserer spesialiserte antifrys-proteiner i tillegg.

Når det blir så kaldt at plantene fryser uansett, gjelder det å fryse på en måte som ikke skader plantevevet. Noen sorter tapper vann fra cellene for å minimere konsekvensene, og noen regulerer seg slik at det oppstår flere små iskrystaller enn få store. Enkelte kan kontrollere hvor iskrystallene dannes, og sørge for at disse oppstår mellom cellene og ikke inne i cellene, hvor de hadde gjort større skade.

Plantene bruker tid på å forberede seg til vinteren. Herdingen trigges av miljøendringene som skjer på sensommeren: de noterer seg reduksjonen i soltimer, og «vet» at det er på tide å fatte tiltak. Etter herdingen kan plantene tåle temperaturer som ellers ville tatt knekken på dem. Det er årsaken til at planter kan overleve lange kuldeperioder på vinteren men ikke en tidlig frost.

Høstløvet

Høstløvet er jo litt av et skue, og man kan lure på hvorfor trær og busker skjenker oss dette? Alle mekanismene bak er faktisk ikke helt forstått, men én ting er sikkert: de gjør det nok ikke for oss. I Norden og Europa går bladene helst i gult og oransje, og dette skyldes hovedsakelig pigmenter kalt karotenoider. Karotenoidene finnes i bladet hele tiden, men blir først synlig når treet slår av fotosyntesen og bryter ned klorofyllet. Da kommer karotenoidene til sin rett, og bladene glitrer i gull. Men du har kanskje sett at enkelte trær blir røde i tillegg? Dette er forholdsvis sjeldent i Norden og Europa – har du besøkt for eksempel Nord-Amerika om høsten, har du kanskje sett hvordan trærne brenner i rødt. Rødfargen skyldes antocyaniner, og disse blir i motsetning til karotenoidene produsert av treet på høsten.

Antocyaniner finnes mange steder i naturen, og vi bruker det faktisk også som fargestoff (da under navnet E 163). Det virker litt bakvendt at trærne skal bruke energi på dette på høsten, og årsaken er fremdeles diskutert. Antocyanin fungerer som en slags solkrem for bladene, og senker kanskje også frysepunktet i bladet så det blir hengende litt lenger. Slik kan treet utnytte næringen som finnes der til det fulle. Det kan også hende at antocyaninene påvirker jordsmonnet på en fordelaktig måte når bladet til slutt er felt. Hvorfor våre trær produserer mindre antocyanin enn sine slektninger i New England er også litt uklart. Den siste forklaringen jeg har hørt, handler om en serie av istider og hvilke arter som overlevde hvor.

Høstfargene er også påvirket av været. En varm høst demper fargefesten; det samme gjør overskyet vær og en tidlig frost. Sol og kalde netter påkaller mest farger.

Vi kan hjelpe plantene før vinteren

Det finnes noen ting vi kan gjøre – og noen ting vi ikke bør gjøre – for å gi plantene et godt utgangspunkt før vinteren. Mange tenker at planter ikke trenger særlig vanning på høsten, men dette er feil. Dersom høsten er tørr, er det fint å vanne plantene for å gi dem så mye fuktighet som mulig før frosten gjør vannopptak vanskelig. Spesielt unge planter kan ha godt av dette. En annen viktig ting er å la dem gå i dvale: unngå å gjødsle med nitrogen om høsten, da plantene forsøker å falle i søvn på denne tiden. Noen sorter kan like gjødsel, men undersøk hvilke før du gjødsler.

Og når du har vannet plantene for siste gang og frosten sitter i jorda, er det bare å beundre bestandigheten til hagens trær og busker. Der står de og kjemper mot kulda bevæpnet med sukker og fett, før de til slutt fryser på de mest intrikate måter. Og når det passer seg, våkner de til liv igjen, bare for å gjøre akkurat det samme neste år.
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat