Gå til innholdet
okologisk-jordbaer-foto-wikimedia-commons

Hva bruker plantene vann til?

Skrevet av Ine Vik den 2.11.2018

Alt levende trenger vann for å leve og god jord holder på vann.

Det finnes organismer som ikke behøver oksygen: de forbruker i stedet andre stoffer som hydrogen eller metan – og det finnes liv på bunnen av havet som aldri har sett sola. Men én ting har alt levende til felles: det er avhengig av vann. For planter er dette spesielt sant, ettersom de inneholder mye av det og bruker vann i alle sine livsprosesser. La oss bare begynne med frøet:

Spiring

Frøet har vi snakket om tidligere. Når frøet er ferdig utviklet på morplanten, vil det som regel gå igjennom et hvilestadium. For å bryte hvilen og begynne å spire, behøver de aller fleste frø vann. Vannet aktiverer enzymer som igjen vekker frøet. Når det blir aktivert, begynner frøet å frigjøre energien det har lagret, og bruker denne «nistepakka» for å vokse. I tillegg til å fungere som vekkeklokke, bidrar vann til å øke trykket i cellene til plantefosteret. Cellene blir større, og vil i mange tilfeller lage sprekker i frøskallet slik at spiren kommer seg ut.

 

Fotosyntese

Frøet inneholder nok energi til å dytte spiren ut av frøet. Det pløyer gjennom jorda og opp til overflaten, men deretter er det solenergi, karbondioksid og vann som fungerer som drivstoff. Deretter er planten avhengig av å drive fotosyntese. Fotosynteselikningen (som også kalles verdens viktigste reaksjon) går slik:

6CO2 + 12H2O → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O

Vi kan oversette likningen: CO2 er karbondioksid, som planten trekker fra lufta. Deretter trengs H2O – vann, som planten absorberer gjennom rota. Mye av oksygenet og noe av vannet blir sluppet ut igjen, men hydrogenet som tidligere var bundet i et vannmolekyl, er etter fotosyntesen bundet i et glukosemolekyl – et sukkermolekyl. Sukkeret fungerer som drivstoff for planten, og vips har den laget sin egen mat.

Vi ser altså at vann må til for at frøet skal spire, og for at det skal greie å skaffe seg næring når den har plitt en plante. Men om så planter åt noe helt annet, var de fremdeles prisgitt vann. For mens dyr har skjelett og hjerte som gir oss form og sirkulasjon, må plantene greie seg uten. I stedet bruker de vann til begge deler, noe som fører oss videre til...

Overføring av næringsstoffer og transpirasjon

Vel, først litt mer om næring: Planter absorberer næringsstoffer i en løsning: stoffene er oppløst i vann. Derfor er vann helt nødvendig for at røttene skal få tak i næring fra jorda. Deretter må næringen distribueres rundt i plantekroppen. Dette får plantene til ved transpirasjon, en prosess som minner om fordamping. Ved transpirasjon blir vann dratt opp fra røttene, stilken og ut av planten. Stomatal transpirasjon er den vanligste varianten, og skjer via spalteåpninger kalt stomata. Spalteåpningene består av to lukkeceller som er plassert rundt en pore. Lukkecellene sveller eller krymper for å lukke eller åpne spalteåpningene. Dersom åpningene hadde vært stengt hele tiden, kunne ikke planten tatt opp karbondioksid, men dersom de alltid var åpne, ville den mistet for mye vann. De fleste planter lukker spalteåpningene om natten.

Transpirasjon gjør det mulig å ta opp karbondioksid fra lufta, og skaper sirkulasjon. Den fungerer i tillegg som nedkjøling. Sirkulasjon er viktig for plantene, hvor hvordan ellers skulle de fraktet næring fra jorda ut til bladene, eller sukker, som blir dannet i bladene under fotosyntesen – ut i plantekroppen?

Transpirasjon fungerer altså som en slags erstatning for hjerte og blod. Farten på transpirasjonen varierer, og planter som lever i varme strøk, transpirerer mer. Det samme gjelder planter med mye tilgang på lys eller dem som lever i forhold med høy luftfuktighet eller vind.

Struktur

Tidligere nevnte jeg skjelett: Vi som er dyr, har et indre eller ytre skjelett som gir oss form og beskytter organene. Planter, derimot, har ingen slike strukturer, men de trenger likevel å opprettholde en viss form for å kunne vokse. Noen trær og busker produserer lignin, men de fleste planter får strukturstøtte fra vann i cellene sine. I hver celle finnes celleorganer. Et av de største celleorganene kalles vakuolen, og er et vannfylt sted som sørger for at cellen holder formen. Når planten mottar nok vann, vil vakuolen presse mot celleveggen og slik skape trykk som støtter opp planten. Fordi planten bruker vann som støtte og struktur, får den en fleksibilitet som dyr aldri kan få. Siden planten ikke har bein, kan den vokse i de retningene den vil, kveile og svaie, bevege seg mot sola og bøye seg i vinden.

God jord holder på vann

Ut ifra dette forstår vi at vann er alt for plantene. Vannet får de fra jorda de står i, og jord kan potensielt holde på enorme mengder vann. Høyt innhold av organisk materiale øker jordas evne til dette fordi materialet fungerer som et slags lim som holder jorda sammen. Slik får jorda en svampaktig funksjon som gjør den mindre utsatt for tørke. I tillegg bidrar det organiske materialet til god jordstruktur og mikroliv. Det organiske materialet består av humus, som er den mest stabile formen, og gjerne delvis nedbrutt husdyrgjødsel og planterester. Plantene er avhengig av vann: men derfor er de også avhengig av at vekstmediet har de riktige egenskapene. Egenskapene er ofte sammensatt: organisk materiale øker vannopptaket i jorda, men legger også til rette for mikroliv. Mikrolivet kan ha svært positiv innvirkning på jordstruktur, og alt dette er positivt for dem som skulle vokse der.

Jordpakking og erosjon virker på den andre siden, og gjør jorda vanskeligere å dyrke. I sommer kunne vi lese på Landbruks- og matdepartementets nettsider at økologisk jordbruk bidrar til mindre jordpakking og erosjon. Dette på grunn av fokus på jordkvalitet og struktur. Samspillet mellom planter og jord er et fininnstilt et, og også i Norge er erosjon og avrenning en utfordring. Det har i det siste blitt et økt fokus på jordvern og matjord, og FN døpte 2015 til International year of Soil for å skape bevissthet. Jord er viktig, for uten den blir det vanskelig for plantene å holde på som de gjør, selv om de ber om svært lite. Så vann plantene dine, og legg til rette for at de får utnyttet det lille de får! Resten klarer de nemlig selv.

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat