Gå til innholdet
okologisk-gronnsaksdyrking-jord-foto-lise-von-krogh
Foto: Lise von Krogh

Fem livlige fakta om jord

Skrevet av Ine Vik den 19.3.2019

En håndfull jord inneholder denne flere organismer enn det finnes mennesker på jorda.

Jorda er hjem for enormt mange

Faktisk er jord et av de mest artsrike økosystemene som finnes! Vi vet jo at det finnes mark og biller i jorda, og vi kjenner flere av de insektene som kaller jorda for hjem. Men på mikronivå tar det helt av. I én teskje jord finnes millioner av ulike bakterier, tusener av protoktister (organismer som verken er flercellede dyr, sopper eller planter) metervis med mikroskopiske sopphyfer – og en haug nematoder. Om vi tar utgangspunkt i en håndfull jord, inneholder denne flere organismer enn det finnes mennesker på jorda.

 

Jord lagrer enorme mengder vann

God jord har svampeaktige egenskaper, for de mange, små hulrommene kan holde på imponerende mengder vann. Denne vannlagringen er essensiell for liv fordi plantene kan hente fuktighet fra jorda mellom nedbør. I noen områder er plantene avhengige av at jorda samler opp vann i løpet av fuktige vintre, slik at de kan dra ut vann fra jorda gjennom tørre somre. Evnen til å holde på vann, gjør også at jord kan forhindre flom og erosjon – men egenskapene vil avhenge av jordkvalitet. Er jorda porøs og med et høyt innhold av organisk materiale og mikroliv, vil den kunne holde mer vann enn for eksempel tett jord med mindre porevolum.

 

Jord fungerer som rensefilter

Her til lands har vi mange gode drikkevann, men også vi vet å benytte oss av grunnvannet. Ofte er elver og vann mindre rent enn grunnvann, men hvorfor det? Jo, fordi vannet som siver ned i bakken blir «renset» av jorda. Når vann faller på bakken, vil det sive nedover og gjennom jorda på grunn av tyngdekraften. Noen jordlag er enkelt gjennomtrengelige, andre nesten ugjennomtrengelige. Til slutt havner vannet et sted hvor grunnen er ugjennomtrengelig, og her vil det samle seg. Dette vannet har blitt renset av jorda, og grunnvann er som konsekvens ofte av god kvalitet. Imidlertid er det viktig å ikke ta dette for gitt: om grunnvannet først blir forurenset, er det vanskelig å gjøre noe med.

 

Jordsmonnet lagrer karbon

Landbruket og skogsjord er en viktig del av karbonkretsløpet. Jordsmonnet er bygd opp av blant annet døde plantedeler, og det ligger mye karbon lagret der. Men, jord kan binde enda mer mer karbon, og FNs organisasjon for ernæring og landbruk hevder at om landbruket tar i bruk karbonbindende jordpraksiser (som vekstskifte og jorddekke), vil jorda kunne binde så mye karbon at det vil kunne snu økningen av CO2 i lufta og motvirke klimaendringer. Jorda har altså et utrolig potensiale som klimahelt. Karbonet «fanges» av planter, som bruker det i fotosyntesen. Deretter tilføres det til jorda, men for at denne skal kunne lagre og utnytte det, må det bo noen der. Økt bruk av fangvekster bruk av husdyrgjødsel og tilførsel av annet organisk materiale vil forbedre jordas egenskaper som karbonlagrer. Undersøkelser viser at økologisk drift kan bidra til et økt innhold av organisk innhold, og karbonlagring er et essensielt poeng i for eksempel regenerativt landbruk. Det pågår mye forskning på dette, og karbonlagring i jord får stadig mer oppmerksomhet.

 

Jord kan dø.

Dette høres jo dramatisk ut, men siden det kan ta tusener av år å danne noen få centimeter matjord, blir jord sett på som en ikke-fornybar ressurs. Denne ikke-fornybare ressursen er kilde til 95 prosent av verdens matproduksjon, og den er mer sårbar enn vi kanskje skulle ønske. Dersom jord blir utarmet kan det være vanskelig å gjenopprette den, og jord av dårlig kvalitet er mye mer sårbar enn god jord. Et eksempel på dette er «støvskåla», eller The dust bowl som inntraff i Nord-Amerika i 30-årene. På denne tiden hadde det allerede pågått dyrking i prærieområder i mange år, og gresslettende var pløyd opp for å grunnlegge enorme hveteåkre. Disse områdene var tidligere dekket av gress, og selv om de var flate, var hadde de fremdeles litt terreng. Pløyingen la derimot hele jorda åpen og flat. Slik ble den utarmet for næringsstoffer, og toppjorda forsvant gravis med vind og regn. Etter en lengre tørkeperiode lå jorda brakk som en sandslette, og vinden tok den med seg i sandstormer: den hadde ingen motstandskraft, fordi nettverket som holder jorda på plass var vekk.  Igjen lå marken øde, og tusener av beboere måtte flytte på grunn av sandstormene og tap av dyrkingsareal.

Så: jord dannes over tusener av år, men kan forsvinne på kort tid som følge av for eksempel dårlig jordbrukspraksis og vær. Degradering av jord sees som en utfordring for matsikkerheten, men det skjer i stor skala (ifølge FN, skjer degradering av jord 30 ganger raskere enn bare for noen tiår siden) som følge av økende urbanisering, forurensning, avskoging og dårlig landbrukspraksis. Noe av det beste du kan gjøre for matsikkerhet, er å ta vare på matjorda. Har dy lyst på noen tips om hvordan? Ta en titt her!  

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat