Gå til innholdet
Gjengroing_VegaarsheiB_2015-Foto_Ellen-Johanne-Svalheim
Gjengroing. Foto: Ellen Johanne Svalheim

Vi har ørken i Norge også

Skrevet av Christian Steel den 26.4.2018

...men vi ser den ikke fordi den norske ørkenen er grønn. Tap av biologisk mangfold er en like stor utfordring som klimaendringer.

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel, har nettopp vært 10 dager sammen med verdens ledende forskere innen naturmangfold og er dypt imponert, men også skremt og ytterligere motivert til handling for å redde økosystemene. Naturødeleggelsene og tap av biologisk mangfold er en like stor utfordring som klimaendringer. Her skriver han fra Colombia:

All tvil er feid til side: Nok mat, rent vann, byggematerialer, fiber og artsmangfold er ikke en selvfølge, fordi vi har ødelagt så mye natur. Dette kommer tydelig fram i Naturpanelets rapport om ødelagt og forringet natur som ble lansert i Colombia 26. mars.

Store deler av landbruksområdene er industrialisert med monokulturer, sprøytemidler og kunstgjødsel. Mange steder er kystsonen nedbygd, laksestammer utradert av fiskeoppdrett, forsuring og vannkraft, fjellområder fylt opp av hyttefelt, vindkraftverk og kraftlinjer, vassdrag lagt i rør, skogene blitt monotone og artsfattige og minner mer om plantasjer enn ordentlige skogøkosystemer, våtmarkene tørrlagt og nedbygd, og myrene drenert. I slike forringede økosystemer er mange grunnleggende økosystemtjenestene tapt eller svekket.

Globalt er forørkning et stort problem. Men vi har «ørken» her hjemme også. I Norge står hver femte art av planter, dyr og sopp på listen over utrydningstruede arter – nesten alle fordi de har mistet det meste av sine leveområder. Det fremstår som grønt mange steder, men i virkeligheten har vi mye forringet natur i landet vårt. Vi har mistet mye biologisk mangfold, og landet «forørknes» gradvis om vi ikke snur utviklingen.

gammelskog-plantasjeskog

Gammelskog og plantasjeskog. Foto: Roger Brendhagen/Sabima

Industrilandbruk truer livsgrunnlaget vårt

I den ferske rapporten fra de verdensledende forskerne er hovedbudskapet klart: industrilandbruk og utbygging truer livsgrunnlaget vårt. Jordbruk, skogbruk og utbygging er de største driverne av naturødeleggelse og tap av artsmangfold verden over. 550 eksperter fra over 100 land var med på å skrive rapporten, og de advarer om at naturens evne til å ivareta selve livsgrunnlaget vårt er dramatisk svekket og at svekkelsen fortsetter med uforminsket styrke. Dette truer matsikkerheten, økonomien, livskvaliteten og sikkerheten til oss alle.

Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) er biomangfoldets parallell til Klimapanelet, og leverer kunnskap til alle verdens politikere og andre beslutningstakere. I uken før påske samlet i alt 800 representanter for 120 land og forskere seg i Colombia for å gjennomgå og sluttføre de nyeste rapportene.

Jeg var selv i Colombia gjennom hele uken. Det er lagt ned et enormt arbeid gjennom tre år, og det var spesielt imponerende å møte og snakke med forskere av høyt internasjonalt kaliber. De ble i store møter med alle landene til stede stilt til ansvar for utkastet de hadde laget, men kunne svare på ethvert spørsmål og hadde en utrolig oversikt og faglig tyngde. Det er ingen tvil om at landforringelse og arealforbruk er en av våre største miljøutfordringer og at vi må redde økosystemene for å redde oss selv. Rapporten gir myndigheter og andre beslutningstakere i næringsliv og private forbrukere det nødvendige kunnskapsgrunnlaget.

Naturpanelets-rapport-kollasje

Kollasje fra naturpanelets rapport.

Naturpanelets rapport trekker fram at økt etterspørsel etter mat og bioenergi vil, hvis ikke noe gjøres, sannsynligvis føre til doblet bruk av kunstgjødsel og kjemikalier innen 2050, og et enda mer industrialisert husdyrhold. I rapporten understrekes at omfattende bruk av kjemikalier ofte fører til eutrofiering av vann og vassdrag, utilsiktet forgiftning av en rekke arter og erosjon.

Heldigvis peker rapporten også på dokumenterte landbruksmetoder som unngår å forringe og ødelegge natur og landbruksarealer, som bærekraftig effektivisering, bevaringsjordbruk («conservation farming»), agroøkologiske metoder, agroskogbruk, helhetlig regulering av beitetrykk, og kombinasjon av trær og fôrproduksjon og husdyrbeite («silvopastoral management»).

Det er ifølge rapporten behov for et landskapsperspektiv som ser utvikling av landbruk, skogbruk, energiproduksjon, vannforvaltning og infrastruktur i sammenheng, basert på den beste tilgjengelig kunnskap.

Bevaring og restaurering lønner seg

Ikke minst viser rapporten at det er god samfunnsøkonomi å restaurere og ta vare på natur – opptil 10 ganger investeringen. Også Norge har satt mål om restaurering, og for eksempel vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å justere landbrukspolitikken slik at vi tar bedre vare på artsrike slåtte- og beitemarker, og derved blant annet sikrer langsiktig pollinering av maten vår. Det er også god samfunnsøkonomi å snarest mulig nå målet om 10 prosent vern av skog som inneholder store karbonlagre og halvparten av våre trua arter. Vi må også gjøre endringer i skogbruket slik at vi i mindre grad flatehogger og endrer naturlige skogøkosystemer.

Et ferskt eksempel på unødvendig og sterkt skadelig naturødeleggelse i Norge er at Norsk kylling har fått lov å bygge en fabrikk på en av våre mest trua naturtypeer og matjord i Orkdal kommune i Trøndelag. Samtidig som man internasjonalt, basert på bunnsolid forskning, peker på at arealforbruk er den største trusselen mot naturen vår, avviser Fylkesmannen i Trøndelag klage på bygging av kyllingfabrikk i trua natur. Orklas utløp blir med dette enda mer svekket i å levere oss økosystemtjenester.

roedkloever_Valle_Rygnestadtunet_2008ES-Foto_Ellen-Johanne-Svalheim

Foto: Ellen Johanne Svalheim

Politikere, næringsliv og organisasjoner kan ikke fokusere enøyd på klimaendringer, og især kan vi ikke gå inn for klimaløsninger som ødelegger natur. Den internasjonale forskningen viser tvert om at vi ikke klarer å løse klimaproblemet uten å ta vare på natur. Dessuten setter artsrike og robuste økosystemer oss bedre i stand til å møte et endret klima.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen må få med seg alle sektorer – landbruk, fiskeri, energi, samferdsel, næring og kommunal – på å stanse tapet av naturmangfold. Det er nødvendig for å sikre at naturen gir oss økosystemtjenester som er selve fundamentet for våre samfunn som mat, byggemateriale, rent vann og beskyttelse i fremtiden.

Christian Steel

Generalsekretær Sabima

 

 

FAKTA:

En av hovedrapportene har arealforringelse («land degradation») og restaurering som tema, og viser blant annet at:

  • Forringelse og ødeleggelse av natur skjer overalt, og må stanses nå! Det gjelder vårt livsgrunnlag!
  • Minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur. Jorden går mot en sjette masseutryddelse. Tap av natur koster mer enn 10 prosent av verdens økonomi.
  • Det lønner seg å berge og restaurere natur. Vi får igjen 10 ganger investeringen.
  • Vi er helt nødt til å stanse og snu ødeleggelsen av natur for å sikre alle tilgang til mat og rent vann, stanse farlige klimaendringer, hindre konflikter og unngå flyktningkriser.
  • Myndighetenes innsats henger ofte ikke sammen og kommer for sent.
  • Ødelagt natur forverrer klimaendringene, og klimaendringer forverrer naturødeleggelser og gjøre det vanskeligere å snu.
  • Jordbruk, skogbruk og utbygging er de største drivere av naturødeleggelse verden over.
  • Jo lengre vi venter, desto vanskeligere blir det å redde og reparere natur, som ville forbedret forholdene for millioner av mennesker.
  • Politikerne må gjøre det lettere å produsere og forbruke naturvennlig, og subsidier som ødelegger natur må avvikles.
  • Naturforvaltningen må sammen med alle sektorer se på hele landskap og landbruk, skogbruk, energi, vann og infrastruktur i en helhet.

Regjeringer i 127 land utgjør IPBES (the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) og omtales som Naturpanelet i norsk naturforvaltning.

Naturpanelet ble opprettet i 2012 og er et uavhengig mellomstatlig vitenskapelig organ. På samme måte som FNs klimapanel (the Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC), skal Naturpanelet levere faglig underlagsmateriale til internasjonalt miljøsamarbeid.