Gå til innholdet
Okologisk-Nabolagshager-greenhouse-foto-Mandel-&-Sesam
Foto: Mandel & Sesam

Tak for maten

Skrevet av Ine Vik den 10.9.2018

Visste du at det bare i Oslo finnes 14 millioner kvadratmeter flate tak? Se opp: takhagene kommer!

For omtrent et år siden besøkte jeg Nabolagshagers pilotprosjekt Tak for maten på Grønland i Oslo. Før dette hadde jeg tenkt lite på konseptet takhage, men dette skulle raskt endre seg. Og jeg er ikke den eneste som har fått øynene opp for takhager: selv OBOS tilrettelegger nå for slik aktivitet. Er takhagene på vei inn, og vi på vei opp?

Men hvorfor?

Fortetting og økt fokus på matproduksjon samt grønne aktiviteter har gjort takhager aktuelle, nå også i Norge. Åtte av ti nordmenn bor i byer og tettsteder, og byene vokser mer i folketall enn areal. Vi ser mot en fremtid hvor stadig flere mennesker vil dele på mindre plass. Imidlertid byr hovedstaden på ubrukt takareal tilsvarende 2000 fotballbaner!

Dersom byen blir tettere og leilighetene mørkere, kan takene kanskje bøte på noe av dette. I motsetning til bakgårder, har de nesten alltid fantastiske solforhold, og mange tak er svært varme. Det finnes en ambisjon om at alle skolebarn skal ha tilgang til skolehage, og enkelte parsellhager har så lang venteliste at selv ventelista er stengt. Kanskje kan takhager ta unna for noe av den økte interessen for bynære dyrkningsarealer? Kanskje de vil fungere fint som sosiale møteplasser i folks nærmiljø? Kanskje de vil kunne skape flere grønne arbeidsplasser? Ser vi til USA, ser vi taklandbruksprosjekter på tidligere industribygg som Eagle Street Rooftop Fa og Brooklyn Grange, som er opp mot 10 000m2 store. Her kan bybønder også sørge for volumproduksjon midt i byen. Og holder vi oss her til lands testet potetbøndene i Bjertnæs& Hoel allerede i 2015 ut potetdyrking på taket av MENY Revetal, i hjertet av Vestfold.   

Demonstrasjonsanlegg i Oslo

I Oslo har engasjementet blant annet tatt form som takhagen Tak for maten på toppen av Greenhouse Oslo, et kontorfellesskap i det tidligere Landbrukets Hus på Grønland. Hos Tak for maten finns spiselige blomster, grønnsaker, urter og pollinatorvennlige vekster, og det dyrkes etter økologiske prinsipper. Kjøkkenhagen er på omtrent 200 kvadratmeter, og i tillegg bor det høns og bier høyt der oppe. Hagen fungerer som et demonstrasjonsanlegg hvor Nabolagshager tester ulike løsninger for takhager og taklandbruk. De tester ut forskjellige lettvekts jordblandinger, og hvilke planter som best vil trives i vind og sol i syvende etasje.

Foto: Mandel & Sesam

Foto: Mandel & Sesam

Nabolagshager kaller seg sosialentreprenører og jobber for å skape grønne arbeidsplasser midt i byen, som også kan bidra til å løse sosiale utfordringer. Takhageprosjekter er en arena hvor det grønne møter det sosiale; her får lokale ungdommer opplæring og jobbmuligheter til å lære om økologi og kretsløp. Dessuten har takhagen blitt en populær arena hvor leietakere i bygget som ellers ikke har så mange påskudd til å møtes, slår av en prat mellom tomatplanter, høns og urter. Grønne tak er derfor bra for folk – på mange plan!

650 tonn jordbær på taket

Jeg spurte prosjektleder Helene Gallis hvordan dette fungerer i praksis. – En viktig del av arbeidet vårt er å prøve ut ulike driftsmodeller, forteller hun. For drift er et nøkkelord: om et bygg så sitter på et brukbart takareal, hvem skal drifte en eventuell takhage? – Enhver som har prøvd seg med dyrking på balkongen eller i vinduskarmen har erfart at å produsere mat skjer ikke av seg selv.  Å basere seg på dugnadsånd blant beboere i tidsklemma kan være risikosport om man ønsker en felles grønn oase på et tak, forteller Gallis. – Det fordrer at noen har tid og kunnskaper nok, og sikrer heller ikke kontinuitet.

- Driftsmodellene vi anbefaler tar høyde for dette med å kombinere ekstern bistand med lokalt engasjement. Medarbeiderne våre blir en kombinasjon av økogartnere, inspiratorer og sosiale fasilitatorer. Så avhenger det også av hva slags bygning det dreier seg om: et kontorbygg kan for eksempel leie ut arealet til bybønder som kan dyrke mat til restauranter og kantiner i nærområdet. Et borettslag lage en avtale hvor beboere kun har deler av ansvaret.

OBOS er en av aktørene som satser på takhager. I mange av de nye boligprosjektene deres er det lagt opp til fellesarealer på tak i tillegg til de ordinære grønne byrommene på bakkeplan. -Når OBOS nå har skrudd opp ambisjonsnivået sitt og skal bli best på grøntområder, er det et tegn i tiden at dette også inkluderer takhager. Oslo Kommune jobber med en strategi for grønne tak og grønne vegger. I den forbindelse har Bymiljøetaten regnet ut hva Oslos flate tak kunne produsert av mat om vi virkelig satset stort. Det kunne for eksempel blitt produsert 650 tonn økologiske jordbær eller 750 tonn havre i året.

Gallis har ambisjonene på plass for takene i Oslo– Får jeg det som jeg drømmer om, vil vi i løpet av få år gå fra ett tak for maten, til tusen tak for maten, smiler hun.

Okologisk bier på taket

Bier på taket. Foto: Mandel og Sesam

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat