Gå til innholdet
Okologisk-permalkultur-festival-hurdal-foto-Oyvind-Holmstad
Permakulturfestival i Hurdal i 2013. Foto: Øyvind Holmstad

Hva er permakultur?

Skrevet av Ine Vik den 28.2.2018

Er det en bevegelse, en filosofi, en metode? På norsk kan oversettes til permanent landbruk.

Nylig var jeg på et seminar om framtidas landbruk. De fleste i publikum var studenter, og det var helst én ting mange ville vite mer om: kunne permakultur være en av løsningene? Etterpå nevnte andre at de falt litt av når begrepet ble diskutert – for hva er det egentlig? En bevegelse, en filosofi, en metode? Og det er lett å forstå, for permakultur er på en måte alle disse, og mer til. Nysgjerrig på permakultur, som på norsk kan oversettes til «permanent landbruk»?

En av flere reaksjoner på det moderne, industrialiserte landbruket

Vi starter med begynnelsen. Den første (dokumenterte) permakultur-praksisen stammer fra østerrikeren Sepp Holzers «Holzer permakultur», utviklet på 60-tallet. Ti år etter ble tråden tatt opp av de to australierne David Holmgren og Bill Mollison, som utviklet en mer vitenskapelig versjon av permakulturen. Det har også vært andre som har bidratt til praksisen slik den er i dag.

Kort sagt kan vi si at permakultur er et slags planleggingssystem som baserer seg på å arbeide med naturen. Målet er å lage sammenhengene systemer til bruk i jordbruket, hvor hver del har en funksjon og bidrar til stabile vekster. Permaculture, eller «permanent agriculture» kan oversettes til «vedvarende jordbruk». Med «vedvarende» menes det at man søker å skape stabile økosystem i pakt med naturen. Dersom man lager et system som fungerer som det skal, skal vekstene og jordbruket i teorien gå rundt «av seg selv». Metoden har en rekke retningslinjer man kan følge for å oppnå dette, og retningslinjene og planleggingssystemene er egentlig det vi legger i definisjonen permakultur. Begrepet deler mange prinsipper med blant annet økologisk og biodynamisk jordbruk. Og, tenker du kanskje – teknikkene er velkjente, så hva skiller permakultur fra alt det andre? Vel, som sagt er dette teknikker satt i system, og designelementet er essensielt. Med på kjøpet følger også noen etiske prinsipper:

De etiske prinsippene innenfor permakultur går hovedsakelig ut på at levende ting har en verdi i seg selv, selv om de ikke har en umiddelbar verdi for oss. For eksempel er levende natur viktig selv om den ikke kan utnyttes økonomisk. Dette kan nok understøttes av flere enn dem som driver med permakultur, men det er nå i alle fall et viktig aspekt. Permakultur fører også med seg en rekke praksiser, men systemet er ikke spesielt rigid. Dette er litt fordi selve kjernen i filosofien er at man skal bruke det man har, og siden alle områder er ulike, må man også ta ulike hensyn. Bonden skal planlegge jordbruket etter de ressursene og forholdene som råder i området. Eksempler på praksiser er mange, men jeg tenkte vi kunne gå inn på noen her:

Polykultur

Dette er det motsatte av monokultur, og innebærer å dyrke flere ulike planter sammen. Slik får plantene bedre motstandsdyktighet mot insekter, da områdene er med samme plante er mindre og det er større tilstedeværelse av insekter. Et større mangfold øker sjansen for en mer balansert insektbestand. I tillegg til økt trygghet for plantene, kan man også dyrke vekster som har en positiv påvirkning på hverandre. Samplanting av bestemte vekster og planting av for eksempel belgvekster kan gi bedre vekst og mer nitrogen i beddet.

Skogslandbruk

Skogslandbruk er anvendelsen av trær og busker i tradisjonelt landbruk. Trær på åker kan tilføre næring til jorda, gi skygge og forbedre jordstruktur. I permakultur brukes ofte begrepet «forest gardening» som beskriver systemer designet for å etterlikne naturlige skoger.

Hügelkultur

Denne praksisen innebærer nedgravning av trevirke for å øke jordas evne til å holde på vann. Treets porøse strukturer holder godt på fukt, og kan i løpet av regnsesonger lagre nok vann til tørketiden som følger etter.

Samling av regnvann

Mange områder bruker store ressurser på vanning. I permakultur forsøker mange å samle regnvann og bruke dette så effektivt som mulig.

Beite

Overbeite kan føre med seg mye negativt, men kontrollert beite kan på den andre siden ha positiv innvirkning på jorda og fungere som jordoppbygging.

Gjør det selv?

Siden permakultur dreier seg om design og utnyttelse av ressurser, kan det brukes stort sett over alt. Du behøver ikke være bonde eller gartner for å drive permakultur. Akkurat nå vet jeg for eksempel om to kvartaler i Oslo som følger permakultur-prinsippene i renoveringen av egen bakgård. Beboerne ønsket en grønn bakgård med mulighet for dyrking og frukttrær, men det var viktig at hagen ble mest mulig selvgående. Til våren skal det plantes, og gartnerne har designet et opplegg som fungerer optimalt på den store, men svært varierte tomta. Jeg fikk besøke det ene kvartalet i planleggingsfasen, og håper jeg får komme tilbake og se det ferdige resultatet. I stedet for gress som må klippes skal det anlegges eng, og kvartalet skal få høns. Beboerne får egg, hønsene vil få områder de kan beite på, og vil bidra med gjødsel til hagen. I tillegg planlegges samplanting og vannsanking. Flere som fikk lyst til å flytte, eller?

Dersom du ønsker å lære mer, anbefaler jeg å lese seg opp hos Norsk Permakulturforening, og kanskje til og med ta et kurs? Det arrangeres jevnlig treff og grunnkurs i permakultur.

okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat