Gå til innholdet
okologisk-jordfarger-foto-j-kelly-soil
Foto: J Kelly. SoilScience.info

Fargen avslører

Skrevet av Ine Vik den 12.2.2018

Jordfarger er en studie i hvordan ulike kjemiske prosesser påvirker jorda. Hvordan fungerer skalaen og hva forteller fargen?

Farge er en av egenskapene som ofte blir nevnt når det er snakk om jord. Jordforskere tar faktisk ofte utgangspunkt i farge når de skal klassifisere jord og jordsjikt, og etterpå kan fargekartene leses som slektstrær som forteller hele historien om for eksempel et jordlag: hva det består av og hvor bestanddelene kommer fra. Fargene gjør det mulig å avdekke noen av de viktigste egenskapene til jorda, som alder, vanntetthet og hva slags mineraler den inneholder. I tillegg kan forskerne lese av selve livet til jorda: hva slags organisk materiale holder den på? Hvordan fungerer de kjemiske prosessene?

Fargene er også blant det første som blir nevnt når vi mennesker beskriver natur. Naturen er fargerik og spektakulær, og selv om det gjerne er blomster, hav og himmel som får mest oppmerksomhet, spiller også grunnen en stor rolle når vi beskriver og opplever natur. De ulike lagene av bergarter skaper enestående fargespill i fjellet, og blandingen av svart jord, rød jord og hvit sand fargelegger stien vi trår på. Og mange av fargepigmentene vi fremdeles bruker stammer fra naturen. Tenk bare på umbra – de grønne og grå jordfargene fra jern og manganholdige (+silikater) bergarter. Alt i alt, grunnen og berget er også fargerike: men hvordan beskriver forskerne dem? «Rød» og «brun» jord er for så vidt beskrivende, men forskerne har i tillegg et eget system for å beskrive jordfargene – The Munsell System of Color Notation. Systemet gjør det mulig å sammenlikne all slags jord over hele verden, og har tre «verdier»: farge, lyshet og intensitet.

Alle fargene i kartet finnes i fargevifter, brikker eller bøker, og man kan slik lett koble jorda man ønsker å klassifisere med riktig farge i kartet. Når man har funnet riktig farge og tilhørende fargekode, kan man lese egenskapene til jorda og forstå mer om sammenhengene i området rundt. Fargekartet ble skapt av professor Albert H. Munsell på starten av 1900-tallet. Munsell var egentlig kunstmaler og lærer, og svært opptatt av klassifisering av farger. Han skrev flere bøker om farger og hvordan å beskrive dem – men det er fargekartet han ble mest kjent for. Bare noen år etter dets skapelse, ble det standard for fargeklassifisering i jordforskning, og nesten hundre år etter er det fremdeles gjeldene.

Slik leses kartet:

Man bruker fargeprøvene i kartet til å finne en perfekt match mellom disse og en jordprøve. Hver fargeprøve/brikke har et navn, for eksempel 10R 5/8. Det er viktig at jorda verken er tørr eller våt, men fuktig.

Den første egenskapen som listes er farge. R er rød, YR er gulrød og Y er gul. Det finnes også koder for andre farger. Videre får denne er verdi fra 0 til 10. Høyere tall betyr med gulhet. Det vil si: 2YR er rødere enn 5YR, og 8YR er mindre gul enn 10YR. Lyshet karakteriseres på en skala fra 0 (sort) til 10 (hvitt) og intensitet fra 0 til 8.

Hva vi kan lese

En viktig egenskap som blir avslørt av jordfargen, er mineralsammensetningen i jorda. I Munsellkartet kan man finne direkte info om mineraler, hvilke farger de har, hvilken størrelse de finnes i og hvilke fargekoder som blir brukt. Men fargen kan også gi viktig info om miljøet. Dersom det er mye vann i jorda, råder gjerne anaerobe forhold. Anaerobe forhold betyr anaerobe bakterier, og disse er forbrukere av jern. Slik blir jorda gitt tilbake fargeløst, vannløselig jern. Slik blir jorda mer eller mindre fargeløs, og dette, og andre liknende prosesser, forklarer hvorfor så mye vassrik jord blir grå. Dette kan for eksempel skje i regntida. Når denne er over og jorda tørker, kommer det på nytt oksygen inn i jorda. Jern oksiderer og farger jorda oransje og rødspekket. Slik går det an å bruke jordfargene til å forstå hva slags forhold som råder.

Jordfarger er en studie i hvordan ulike kjemiske prosesser påvirker jorda. Prosessene kan være alt fra oksidering og reduksjoner, og biokjemien bak nedbrytningen av organisk materiale. Klima, geografi og geologi spiller også inn. Å gå krokrygget rundt med et fargekart for å klassifisere, virker kanskje gammeldags. Har vi ikke skannere for denslags? Jo, det har vi. Disse er imidlertid ikke så populære i felten, og kanskje ikke alltid særlig effektive heller. For å bruke disse, maler man først jorda til et pulver før den kan bedømmes av en digital skanner. Forskning viser likevel at forskere med fargekart i hånda er nesten like effektive som måleinstrumentene. Jeg fikk i sommer være med på et prosjekt hvor vi deltakerne ble utstyrt med fargevifter prøvebokser. Å være jorddetektiv var morsommere enn det høres ut: plutselig kunne man befinne seg på et område man aldri før hadde vært, og likevel kjenne hele dets historie og egenskaper. Vel, nesten, i alle fall!


Kilder: Natural Resources Conservation Service
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat