Gå til innholdet
Okologisk-planter-bygdo-gartneri-foto-debio
Foto: Debio

En takk til plantene

Skrevet av Ine Vik den 25.5.2018

Uansett din plass i næringskjeden, koker alt ned til at de nederste i kjeden spiser planter. Uten dem, ingen deg.

Annenhver mai markeres Fascination of Plants Day. I fjor og i 2015 var det liv og røre og hundrevis av arrangementer, også i Norge. Dagen fungerer som en takkefest for plantene, og selv om det ikke holdes en offisiell markering i år, tenkte jeg å skjenke en takk til plantene uansett. For planter altså, det er dem vi kan takke for alt!

Ingen planter, ingen deg!

Okei, først litt naturfagtime.  Planter er såkalte eukaryote organismer som driver fotosyntese. Men allerede her kan begrepsforvirringen begynne, da «plante» kan bety så mangt.  «Plant» har betydd alt fra alle livsformer som ikke er dyr, til kun landplanter. Uansett: De plantene det handler om i dag, er våre venner som driver fotosyntese. Det er vanskelig å fatte hvor viktig fotosyntesen har vært for utviklingen av dyrelivet - og dermed oss, men det er innafor å si at vi ikke ville vært her uten. Og hvorfor det? Jo, fordi dyr bare kan skaffe energi ved å spise andre organismer, mens planter kun behøver lys, luft og vann. Plantene gjør dermed lysenergi til energi som er tilgjengelig for oss. Uansett din plass i næringskjeden, koker alt ned til at de nederste i kjeden spiser planter. Uten dem, ingen deg.

Om vi skal godta dette resonnementet, må vi også anta at plantene inntok landjorda før dyrene, og at uten plantene ville det ikke vært noen dyr. Da plantene steg opp på land skjedde en stor utvikling: de utviklet for eksempel røtter og spalteåpninger. De måtte også tenke nytt når det kom til formering: i vann kan man bare slippe kjønnscellene ut i vannet, og der vil de flyte rundt og noen vil bli befruktet. På land fungerer dette annerledes, og plantene utviklet sporer som kunne slippes ut i et enormt antall, spre seg over store områder og tåle de nye, tørre forholdene. Etter hvert utviklet noen planter frø og pollen. Dagens frøplanter skiller seg ut ved at eggcellene er plassert i frø, og de mannlige kjønnscellene blir spredt med pollenet. Utviklingen av frø og frukt var viktige og hadde enorme konsekvenser for evolusjonen videre. Frøet i seg selv er en kjempeoppfinnelse. Jeg har skrevet om frø og deres forunderlige egenskaper tidligere, og det kan du lese her. Dermed: planter er viktige fordi de er essensielle for at dyrelivet i det hele tatt har kunnet oppstå. Ikke nødvendigvis kun på grunn av den tilgjengelige energien de lager: det finnes også teorier om at dyrelivet først kunne oppstå etter at plantene fotosyntese begynte å øke oksygennivået på jorda. Men! Å brøyte vei for arten, er ikke det eneste plantene har gjort for oss.

Plantene har for det første enorm kulturell verdi. Mennesker har det med å trives i grønne miljøer, og trær og planter skaper trivsel. Dette er kanskje selvsagt, men tenk bare på hvordan vi hele tiden bruker planter og blomster: vi dekorerer hager, balkonger og vinduskarmer og trekker til grønne lunger i byene. Vi har med blomster på innflytningsfester, kommunene pleier sine bed og mange har blomster som høyt skattet hobby.

Plantene bidrar i forskning

Planter og dyr er genetisk svært ulike, men likevel er det slik at mange av våre gener har mye til felles med plantegener. Dette kan vi bruke til så mangt: blant annet planter i forskning på epigenetikk. Epigenetikk er en retning innenfor biologien som ser på arvelige egenskaper som ikke skyldes endringer i selve DNAet. Ordet epigenetikk stammer fra latin - på siden av genetikken. Feltet fungerer som et slags bindeledd mellom arv og miljø, og beskriver for eksempel hvordan gener aktiveres eller inaktiveres. Disse fenomenene ble først oppdaget i mais, og i dag foregår fremdeles mesteparten av denne forskingen på planter. Planter benyttes også i forskning på mange andre felt.

Brukes til alt

Nesten alt vi spiser kommer fra planter. Dette kan virke overraskende i starten, men siden næringskjeden fungerer som den gjør, har maten du spiser opphav i planter nesten uansett hva du har på tallerkenen. I tillegg finnes mange produkter som absolutt kommer rett fra treet, men forandret til det ugjenkjennelige, som vin, kakao og kaffe.

Vi har enorm nytte av plantenes egne produkter. Mange planter lager kjemiske stoffer, enten for å få oppmerksomhet (fra for eksempel bier) eller for å skremme vekk organismer de ikke liker. Disse stoffene er vanskelig å fremstille på laben, og må i mange tilfeller høstes direkte fra planten. Vi bruker stoffene til mye: for eksempel til å fremstille medisiner. Man skulle kanskje tro at plantene har mistet status som legemiddel, men flere komponenter i kreftmedisiner fremstilles for eksempel direkte fra planter.

Til slutt vet vi å benytte oss av selve plantekroppen. Ta et tre: Det produserer oksygen, og i noen tilfeller frukt som mennesker og dyr kan spise. Det huset talløse insekter og kanskje fugler, og bare det at det står der, kan være nyttig - trær og busker forhindrer flom og kan kaste verdifull skygge. Men trær kan også benyttes som råvare i seg selv: tenk bare på all papir- og tømmerproduksjon! Husk derfor at når du sitter ved kjøkkenbordet og leser avisa, kan du takke plantene for avisen, huset du befinner deg i, for bomullen du sannsynligvis er kledd i, for frokosten, kanskje møbelet du sitter i, og ja - at du eksisterer i det hele tatt!

 
okologisk-ine-vilja-boyesen-vik-foto-privat

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat