Gå til innholdet
seminar

Arbeidet med å inkludere bærekraft i kostholdsrådene er startet

Skrevet av Inge Lindseth den 3.1.2018

Det er gledelig at Norge, som et av få land i verden, kommer på banen med en vurdering av bærekraft i kostholdsrådene som gis.

rapport02

Den 28. november ble rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv lansert. Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring, på oppdrag av Helsedirektoratet. Den konkluderer med at de eksisterende kostrådene stort sett er gunstige i et bærekraftperspektiv, men peker på enkelte områder der mer kunnskap og tiltak er ønskelig. 

Det er gledelig at Norge, som et av få land i verden, kommer på banen med en vurdering av bærekraft i kostholdsrådene som gis. Gitt at rapporten bare er starten på arbeidet med å inkludere bærekraft blir det spennende å se hva som blir resultatet. For her er det flere viktige aspekter som ennå ikke er inkludert. Rapporten reiser også flere spørsmål som ikke er knyttet til selve rådene, men til hvordan forbrukeren skal hjelpes til å ta mer bærekraftige valg. Per i dag har forbrukeren liten kunnskap om merkeordninger som har med bærekraft å gjøre, og benytter seg i liten grad av merkeordninger når bærekraftige valg skal tas.  

Rapporten sier lite både om hvilke matproduksjonsmetoder som er mest bærekraftige og om hvordan forbrukeren skal vite hvilken produksjonsmetode som er brukt. Bør for eksempel maten både ha Fairtrademerket, økologimerking og annen eksisterende merking? Eller en helt ny merking?

I tillegg til råd om kjøttkonsum, matsvinn og fullkornsprodukter - som allerede er inkludert i rapporten – er det ikke noe tvil om at måten de enkelte matproduktene er produsert på også har 

betydning for bærekraft. Ulike produksjonsmetoder vil påvirke for eksempel tap av matjord, karbonbinding i jorda, menneskers helse og forurensing av miljøet i ulik grad. Alt dette er forhold som inngår i FNs bærekraftsbegrep.

Råd om bærekraftig kosthold skal til syvende og sist nå den som kjøper mat. Derfor må også anbefalinger om hvordan man ønsker å nå forbrukeren på best mulig måte inkluderes i rådene. Dette krever både merking og øvrig opplysning om hvordan matvarene er produsert, hvilke matvarer som er best å velge og eventuelle industri- og myndighetstilrettelagte tiltak som gjør at forbruker automatisk velger riktigere (for eksempel lavere pris på bærekraftig mat). Oppfordringen til Helsedirektoratet må være at de i det videre arbeidet gjør en bredere vurdering både av hvilke matproduksjonsmetoder som er forbundet med god bærekraft og av hvilke virkemidler som bør tas i bruk for at forbrukeren skal gjøre mer bærekraftige valg.