Gå til innholdet
Okologisk gris svin frilandsgris tore jardar jarle torgersen matmerk
Grisene på Virgenes Gård er ute så mye de vil. Foto: Jarle Torgersen

Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt?

Alle som produserer mat i Norge må forholde seg til regelverk og forskrifter for å sikre trygg mat.

Alle som produserer og omsetter økologiske og biologisk-dynamiske produkter baserer driften på reglene for økologisk produksjon, økologiforskriften, som gjelder for hele EU. For å kunne markedsføre produksjonen og produktene, trengs en godkjenning fra Debio. Men hva innebærer det å drive økologisk? Under er noen nøkkelpunkter som forklarer helheten i regelverket, og deretter noen av forskjellene mellom økologisk og konvensjonell produksjon.

Landbruket skal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet

Økologisk landbruk innebærer en allsidig drift med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres.
 

Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler
Det skal brukes økologisk fôr, og råvarene skal være lokalproduserte når det
er mulig. Det er forbud mot bruk av lettløselig mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler.

 

GMO og kunstige tilsetningsstoffer er ikke tillatt
Økologiske produkter skal lages av økologiske landbruksingredienser, og bruk av tilsetningsstoffer skal begrenses til et minimum. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer.

 

Husdyrholdet skal bidra til likevekt på gården og baseres på dyrs naturlige atferd

Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet

gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Økologisk husdyrhold uten tilhørende dyrkingsareal er ikke tillatt, og antall dyr skal stå i forhold til tilgjengelig beiteareal. Dette er for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal kunne gå ute.


Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold

Husdyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk av flere grunner:

  • Klimaet i store deler av landet er slik at en stor del av det dyrkede arealet først og fremst egner seg til eng og annen fôrproduksjon.
  • Det er store beiteressurser i fjell og utmark som bør benyttes til matproduksjon.
  • Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for økologisk drift.
  • Vekstskifte med kløverrik eng er gunstig for jordens fruktbarhet.
  • Husdyr i utmark bidrar til å holde ved like et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold.
  • Husdyr på gården gjør det enklere å utnytte rester fra annen planteproduksjon til fôr.

De viktigste forskjellene mellom økologisk og konvensjonell husdyrproduksjon og planteproduksjon finner du nedenfor.

 

Utfyllende informasjon om økologisk produksjon finner du i veileder til regelverket, på debio.no/. Utfyllende informasjon om konvensjonell landbruksproduksjon finner du i offentlige forskrifter knyttet til dyreslag.


GENERELT OM ØKOLOGISK DYREHOLD
Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes bundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes regelmessig.

 


1. Husdyrprodukter (melk, kjøtt og egg)

Fjørfe og egg

I økologisk fjørfeproduksjon er det ikke lov å ha dyrene i bur. Dyrene må i tillegg ha mulighet å bevege seg utendørs. Minstekravet til areal er maks. 6 høner pr. m2 inne og minimum 4 m2 uteareal pr høne. Luftegården skal ha en hvileperiode på 3 måneder mellom hvert innsett (når alle hønene skal skiftes ut), for å opprettholde vegetasjonen og sanere eventuell smitte.

Dyrene skal ha tilgang til økologisk fôr. Økologiske kyllinger vokser stort sett i sitt naturlige tempo og leveres derfor til slakt først etter 81 dager.

Konvensjonell produksjon skjer i lukkede hus. Det er ingen krav om at dyrene skal kunne bevege seg ute. Arealkravet pr dyr er betydelig lavere enn i økologisk produksjon. Kyllinger i konvensjonell produksjon kan leveres til slakt allerede etter 28 dager. Hurtig vekst skyldes fôring med fôr rikt på energi og at det er avlet frem spesielle raser som vokser fort.

I konvensjonell eggproduksjon skilles det mellom burhøns og frittgående høner. Fra 1.1.2012 må produksjonen av egg skje i sk. miljøbur som gir hønene noe mer plass.

 

Storfe

I økologisk produksjon er det krav om at dyrene skal kunne bevege seg fritt innendørs, som en overgangsordning kan besetninger inntil 36 kyr kan være bundet men skal ut på beite i hele beitesesongen og ut og lufte seg i utgangspunktet daglig, men minimum 2g pr. uke utenom beitesesong. Inneareal skal være minimum 1,5/2,5/4/5 m2 for ungdyr på henholdsvis 100/200/350/500 kg levendevekt.
Melkekyr skal ha minimum 6 m2 og dyr over 500kg skal ha 1m2 ekstra for hver 100 kg over 500. Min. halvparten av arealet skal være bekvem, ren og tørr liggeplass med strø. En konvensjonell kalv på over 220 kg skal ha min. 2 m2 og en konvensjonell slaktemoden okse på 600 kg levendevekt trenger til sammenligning ikke annet enn fullspaltegulv og 3m2 (halvparten av en økologisk okse), selv om det også her i retningslinjer anbefales fast liggeareal.

Om mulig skal de ha tilgang til utearealer hele året og ly mot vær og vind. Dyrene skal fôres med økologisk fôr.

 En kalv skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene. Kalven skal være hos moren og kunne die henne min 3 dager etter fødselen.

Det er ingen krav om at kalven skal gå sammen med og die moren i konvensjonell produksjon.

 

Svin

I økologisk produksjon skal grisene kunne bevege seg ute hele året. Fjøs og utearealer skal innredes slik at dyrene skal kunne leve ut sin naturlige adferd d.v.s. rote i materialer og grave. Dyrene skal kunne bevege seg fritt. De skal leve i flokk d.v.s. sammen med andre griser og de skal fôres med økologisk fôr. Største antallet tillatte dyr er 1.7 pr m2 innendørs.

I konvensjonell produksjon er det ingen krav om at dyrene skal kunne bevege seg ute. Største tillatte antall dyr pr m2 er 1.8.

 

Småfe (sau og lam)

I økologisk produksjon stilles det krav om 1.5 m2 pr dyr. Dyrene skal kunne bevege seg ute hele året. Når de er ute må de kunne finne ly. Dyrene skal beite i utmark og det skal brukes så lite kraftfôr som mulig. Økologiske dyr skal således i hovedsak spise gras, høy og silo. Bygninger og utearealer skal innredes slik at de er tilpasset dyrenes naturlige måte å bevege seg på.

I konvensjonell drift skal småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.


 

Økologisk fôr

Økologiforskriften har også en rekke bestemmelser om økologisk fôr. Regelverket kan kort beskrives slik;

- Foret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag
- Dyrene skal ha rikelig tilgang til fôr
- Dyrene skal ikke presses til å vokse for raskt. De skal vokse i naturlig takt
- Fôret skal gi dyrene et variert kosthold
- Det skal ikke brukes syntetiske tilsetningsstoffer i fôret
- Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr
- Kalver, grisunger, lam skal få melk fra moren
- Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr
- Det er tillatt med 10 % ikke-økologisk fôr til svin og fjørfe.

I Norge stilles det ikke krav om at alt fôr som brukes på garden skal være produsert der. Det er imidlertid uttrykt en ambisjon at mest mulig av fôret skal komme fra egen gård. Grunnen til dette er at det ikke har vært mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk kraftfôr i Norge. Det kan heller ikke dyrkes korn til kraftfôr i alle deler av Norge ut fra klimatiske hensyn.

I økologiforskriften er det også bestemmelser om hvilke tilsetningsstoffer som kan aksepteres i økologisk landbruk. Det er ikke lov å bruke syntetiske d.v.s. kunstig fremstilte stoffer. Regelverket tillater bruk av følgende stoffer;
 
• Mineralstoffer (natrium, kalsium, kalium, fosfor, magnesium, svovel)
• Mikronæringsstoffer (jern, jod, kobolt, kobber, mangan, sink, molybden, selen)
• Konserveringsmidler (sorbinsyre, maursyre, eddiksyre, melkesyre, propionsyre)
• Bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler (kalsiumtearat av naturlig opprinnelse, silisimdioksisd, kiselgur, bentonitt, kaolin, vermikulitt, sepiolitt, perlitt)
• Antioksidanter (sterkt tokoholdige ekstrakter av naturlig opprinnelse)
• Ensileringsmidler (havsalt, ubehandlet stensalt, myse, sukker, sukkerosesnitter, kommel, melasse).

De tilsetningsstoffer ovenfor som tillates brukt har vært bruk i bruk lenge. De er ikke syntetisk framstilt.
 

Oppsummering økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utvikle sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård.

Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal ikke holdes bundne eller settes i bur. Det er krav til hvor mange dyr/kull som kan gå sammen/holdes samtidig.

 

 

2. Planter - korn, frukt, bær og grønnsaker
 

Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til å bevare og forbedre jordens fruktbarhet og forebygge jorderosjon. Planter skal få næring fra økosystemet og ikke ved hjelp av lettoppløselig gjødsel tilsatt arealene.

Sentrale prinsipper i økologisk planteproduksjon

  • forvaltning av jordens fruktbarhet
  • utvelgelse av arter og sorter
  • vekstskifte
  • gjenbruk av organisk materiale
  • dyrkningsmetoder


Plantevern

I økologisk landbruk skal man bevare og styrke naturens naturlige økosystem i så stor grad som mulig Forebyggende arbeid og god agronomisk kunnskap er viktig. Det finnes mange gode metoder:

  • Valg av plantesorter- og arter med sykdomsresistens, og som har god konkurranseevne
  • Vekstskifte. Det vil si at man veksler mellom ulike typer planter på samme jordet fra år til år. Alle planter har ulike næringsbehov, ulike lengde på røtter og henter næring på ulikt vis. Vekstskifte brukes for å unngå å tappe jorda for næring, og skape næringsbalanse i jorda.
  • Mekaniske bekjempning av ugras, som harving, radrensing, hakking, pløying.
  • Biologisk mangfold, for eksempel å ha mange ulike planter i åkerkanter eller sette opp fuglekasser for å tiltrekke naturlige fiender til skadegjørere i åkeren.
  • Bruk av fiberduk og andre fysiske hindringer på plantene.
  • Bruk av termisk behandling: flamming, dvs.  brenning av ugras.

Dersom disse tiltakene ikke fungerer, og man kan dokumentere behovet, kan man bruke midler som er godkjent i økologisk landbruk. I tillegg kan man også bruke såkalte basisstoff, det vil si stoffer som har andre bruksområder men også kan brukes som plantevernmidler, for eksempel eddik. Det er ikke lov å bruke kjemiske plantevernmidler for å bekjempe sykdom, angrep fra insekter og andre skadegjørere, og ugress.


Alle basisstoff som er tillatt finner du her
Alle preparater som er tillatt å bruke finner du her

Næring

I økologisk produksjon skal planter skal få næring fra naturlige gjødselskilder, som belgvekster, kompost og husdyrmøkk.

Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved

  1. et hensiktsmessig vekstskifte med belgvekster (erter, bønner, kløver), grønngjødsling eller planter med dypt rotsystem
  2. nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
  3. nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon

Belgvekster henter næringsstoffet nitrogen fra luften, og har et veldig kraftig rotsystem. Når plantene dør brytes røttene ned og næringsstoffer frigjøres. Et kraftig rotsystem er også viktig fordi det bidrar til mer luft i jorden. Dette bidrar i sin tur til at meitemark og andre mikroorganismer trives bedre og at jorden holder seg frisk og sunn.

Grønngjødsling menes dyrking av planter som ikke høstes, og at plantenes masse er selve gjødselen.  Plantene pløyes ned (nedmoldes) og omdannes til jord.

I noen tilfeller vil jorda ikke få nok næring gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale. Lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) er ikke tillatt, men det finnes andre organiske eller uorganiske gjødselslag som kan brukes. Disse står oppført i veilederen for økologisk landbruk.