Gå til innholdet
Okologisk gris svin frilandsgris tore jardar jarle torgersen matmerk
Grisene på Virgenes Gård går ute. Foto: Jarle Torgersen

Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt?

Skrevet av Debio den 4.7.2019

Alle som produserer mat i Norge må forholde seg til regelverk og forskrifter for å sikre trygg mat.

Alle som produserer og omsetter økologiske og biologisk-dynamiske produkter baserer driften på reglene for økologisk produksjon, økologiforskriften, som gjelder for hele EU. For å kunne markedsføre produksjonen og produktene, trengs en godkjenning fra Debio. Men hva innebærer det å drive økologisk? Under er noen nøkkelpunkter som forklarer helheten i regelverket, og deretter noen av forskjellene mellom økologisk og konvensjonell produksjon.

Landbruket skal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet

Økologisk landbruk innebærer en allsidig drift med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres.
 

Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler
Det skal brukes økologisk fôr, og råvarene skal være lokalproduserte når det
er mulig. Det er forbud mot bruk av lettløselig mineralgjødsel og kjemisk-syntetiske plantevernmidler.

 

GMO og kunstige tilsetningsstoffer er ikke tillatt
Økologiske produkter skal lages av økologiske landbruksingredienser, og bruk av tilsetningsstoffer skal begrenses til et minimum. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer.

 

Husdyrholdet skal bidra til likevekt på gården og baseres på dyrs naturlige atferd

Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet

gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Økologisk husdyrhold uten tilhørende dyrkingsareal er ikke tillatt, og antall dyr skal stå i forhold til tilgjengelig beiteareal. Dette er for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal kunne gå ute.


Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold

Husdyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk av flere grunner:

  • Klimaet i store deler av landet er slik at en stor del av det dyrkede arealet først og fremst egner seg til eng og annen fôrproduksjon.
  • Det er store beiteressurser i fjell og utmark som bør benyttes til matproduksjon.
  • Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for økologisk drift.
  • Vekstskifte med kløverrik eng er gunstig for jordens fruktbarhet.
  • Husdyr i utmark bidrar til å holde ved like et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold.
  • Husdyr på gården gjør det enklere å utnytte rester fra annen planteproduksjon til fôr.

De viktigste forskjellene mellom økologisk og konvensjonell husdyrproduksjon og planteproduksjon finner du nedenfor.

 

Utfyllende informasjon om økologisk produksjon finner du i veileder til regelverket, på debio.no/. Utfyllende informasjon om konvensjonell landbruksproduksjon finner du i offentlige forskrifter knyttet til dyreslag.


GENERELT OM ØKOLOGISK DYREHOLD
Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes bundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes regelmessig.

29647118250_222b903bc0_h


1. Husdyrprodukter (melk, kjøtt og egg)

 

Fjørfe og egg

Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.

 

Innendørs:

Største flokkstørrelse per husdyrrom eller avdeling er:

4800 slaktekyllinger

3000 verpehøner

2500 kalkuner

 

Arealkravet til verpehøns er 6 dyr per m², til slaktekylling er det 10 kyllinger med maks levendevekt på 21 kg per m².

Hus til fjørfe skal ha vinduer, men naturlig dagslys kan suppleres med kunstig belysning.

Det skal være minimum 18 cm vaglepinne/sittepinne per verpehøns, og det skal minimum være ett rede per 7 verpehøner.

 

Uteområde og lufting:

Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann.

 

Mat:

Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr, og det er krav om minimum 20 % fra egen gård eller fra regionen. Dyrene skal oppdrettes med økologisk kraftfôr, i tillegg til grovfôr som høy og rotgrønnsaker.

 

Slaktealder for kylling:

For å unngå intensive oppdrettsmetoder, og for å fremme at det brukes raser som er tilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer, skal ikke kylling slaktes før det har nådd en minstealder. Dersom man ikke bruker saktevoksende raser, er minstealderen 81 dager for slaktekylling. 

 

Regler i konvensjonell drift:

Innendørs:

7500 høner, men ingen krav til å skille dem i ulike husdyrrom.

I eggproduksjon skilles mellom burhøns og frittgående. Det er ikke tillatt med tradisjonelle bur, men innredede bur med vagle, rede, klosliper og strø.

Arealkravet til frittgående verpehøns er maksimum ni dyr per m², i innredede bur minimum 850 cm² burareal per dyr.

Arealkravet for slaktekylling er mellom 25-34 kg per m².

Uteareal:

Konvensjonell produksjon skjer i lukkede hus, og det er ingen krav om at verpehøns eller slaktekylling skal kunne bevege seg ute.

Mat:

Ingen spesifikke krav til dyrkingsmetode og type fôr. Ingen krav til grovfôr.

Slaktealder for kylling:

Ingen spesifikke krav til minstealder for slaktealder. Det bestemmes av markedet, og standard i dag er på 1000-1100 gram (ca 30 dager) og premium 1300-1500 gram (ca 35 dager).

okologisk-beite-grasfora-grassfed-foto-debio
Foto: Debio

Storfe
I forskrift om hold av storfe slås det fast at ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra. Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.

Driftsmåten skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd.


Inne- og uteareal og beite

Arealkravene innendørs er 6 kvadratmeter per melkeku; 10 kvadratmeter per avlsokse og for oksekalver og kviger er arealkravene avhengig av størrelse på dyrene.

Dyrene kunne bevege seg fritt innendørs og ha permanent tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. Dersom dyrene går løst i fjøset, er det ingen krav til lufting utenom beitesesongen.

Dersom man har 34 eller færre kyr, kan dyrene stå på bås, men da kreves det at de har tilgang til luftegård eller luftes daglig, eller minimum to ganger per uke i innefôringsperioden/utenom beitesesongen.

Mat

Planteetende dyr (drøvtyggere og hest) skal i størst mulig grad ta til seg fôr gjennom beiting. Fôret til dyra skal være økologisk produsert, fortrinnsvis fra egen gård eller andre i samme region. Minst 60 % av dagsrasjonen skal være grovfôr (fersk gress, høy, silo, rotvekster) til dyr eldre enn 6 måneder

 

Ku og kalv

Kalver skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene, og første måneden skal de kunne drikke av smokk med mindre de dier. Kalver skal være hos moren og kunne die henne minimum tre dager etter fødselen.

Kalver er sosiale dyr og har fordel av å gå sammen. De skal oppstalles sammen med andre kalver fra 7 dagers alder.

 

Regler i konvensjonell drift:

Inne- og uteareal og beite

Ingen spesifikke arealkrav inne, men begrensinger i antall dyr per dekar jord som man kan spre husdyrgjødsel på.

Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.

Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 16 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.

Mat

Ingen spesifikke krav til dyrkingsmetode eller mengdefordeling av kraftfôr og grovfôr.

Ku og kalv

Det er ingen krav om at kalven skal gå sammen med og die moren.

Kalver kan gå i enkeltbinge fram til de er 8 uker.

 

 

Okologisk hilde paa grostad gris foto nils harley boisen
Gris på Grøstad . Foto: Nils Harley Boisen
Svin

Ved hold av svin skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.

Inneareal

Purker skal holdes i grupper, bortsett fra i siste del av drektighetsperioden og i dieperioden.

Griser skal ha mulighet til naturlig adferd og tilgang til rotemateriale. Til rotemateriale kan det brukes materiale som generelt er tillatt brukt i økologisk dyrehold.

Arealkravene er basert på størrelse på dyrene, kjønn og alder, samt type binge. Generelt sett er det større areal i økologisk svinehold.

Uteareal og lufting

Griser skal ha tilgang til utendørsarealer. Dyrene skal kunne gjøre fra seg og rote med trynet på utearealet. Purker kan holdes innendørs i maksimum 14 dager etter grising for å ha godt tilsyn med dem. Etter to uker fra grising skal purker ha tilgang til uteareal, og kunne velge mellom opphold innendørs og utendørs.

Purker kan oppholde seg utendørs under de fleste klimatiske forhold, bortsett fra svært streng kulde, ekstremvær eller store nedbørsmengder som gjør utendørsområdet uegnet.

Mat

Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr, og det er krav om minimum 20 % fra egen gård eller fra regionen. Dyrene skal oppdrettes med økologisk kraftfôr, og grovfôr skal inngå i dagsrasjonen.

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på 40 dager for svin.

 

Regler i konvensjonell drift:

Inneareal

Svin skal oppstalles slik at de kan se, lukte og høre andre svin. 

Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes.

Arealkrav er basert på størrelse på dyrene, kjønn og alder, og type binge. Generelt sett er det mindre areal i konvensjonelt svinehold enn i økologisk.

Uteareal

Ingen krav til opphold utendørs, men dersom de skal oppholde seg ute finnes det krav til hvordan utearealet skal være.

Mat

Smågriser skal tidligst avvennes fra morsmelk ved 28 dagers alder.

Ingen spesifikke krav til kraftfôrets dyrkingsmetode eller opphav. I tillegg til kraftfôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold. Kravet om fiberrikt fôr gjelder kun når de ikke har fri tilgang på kraftfôr.

 

 

okologisk-sau-foto-debio
Foto: Debio

Småfe (sau og lam)

Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.

Inneareal

Alle sauer og lam skal gå i løsdrift/binger. Det kan være i tallefjøs (halm), eller i fjøs med drenerende golv. Minst 0,75 m2 per dyr skal være tett gulv.

Voksne dyr skal ha minst 1,5 m2 per dyr, og lam skal ha minst 0,35 m2 per dyr.

 

Uteareal og beite

I regelverket er det ikke krav til luftegård for sau, siden dyra går i løsdrift inne om vinteren.

Retningslinjene som ligger i forskrift for hold av sau er selvsagt gjeldende: Småfe skal, når forholdene ligger til rette for det, gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.

Mat

Planteetende dyr (drøvtyggere og hest) skal i størst mulig grad fôres gjennom beiting. Fôret til dyra skal være økologisk produsert, fortrinnsvis fra egen gård eller andre i samme region. Minst 60 % av dagsrasjonen skal være grovfôr (fersk gress, høy, silo, rotvekster) til dyr eldre enn 6 måneder.

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på 45 dager for sau og geit.

 

Regler i konvensjonell drift:

Inneareal

Ingen spesifikke krav til type oppstalling, men småfe går i løsdrift/binger. Tilgjengelig areal per dyr og totalarealet skal være tilpasset dyrenes behov. Her finnes anbefalinger, som blant annet benyttes ved bygging av sauefjøs, men ingen spesifikke krav om areal per dyr.

Ingen spesifikke arealkrav for tett gulv versus drenerende gulv/strekkmetall, men alle småfe skal, som i økologisk, ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig. Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper.

Uteareal og beite

Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder.

Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.

Mat

Ingen spesifikke krav til mengdefordeling grovfôr og kraftfôr.

Lam og tje skal ha tilstrekkelig med melk, men ingen spesifikke krav til tidsperiode.

 

 

 

Økologisk fôr

Økologiforskriften har også en rekke bestemmelser om økologisk fôr. Regelverket kan kort beskrives slik;

- Foret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag
- Dyrene skal ha rikelig tilgang til fôr
- Dyrene skal ikke presses til å vokse for raskt. De skal vokse i naturlig takt
- Fôret skal gi dyrene et variert kosthold
- Det skal ikke brukes syntetiske tilsetningsstoffer i fôret
- Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr
- Kalver, grisunger, lam skal få melk fra moren
- Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr

I Norge stilles det ikke krav om at alt fôr som brukes på garden skal være produsert der. Det er imidlertid uttrykt en ambisjon at mest mulig av fôret skal komme fra egen gård. Grunnen til dette er at det ikke har vært mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk kraftfôr i Norge. Det kan heller ikke dyrkes korn til kraftfôr i alle deler av Norge ut fra klimatiske hensyn.

I økologiforskriften er det også bestemmelser om hvilke tilsetningsstoffer som kan aksepteres i økologisk landbruk. Det er ikke lov å bruke syntetiske d.v.s. kunstig fremstilte stoffer. Regelverket tillater bruk av følgende stoffer;
 
• Mineralstoffer (natrium, kalsium, kalium, fosfor, magnesium, svovel)
• Mikronæringsstoffer (jern, jod, kobolt, kobber, mangan, sink, molybden, selen)
• Konserveringsmidler (sorbinsyre, maursyre, eddiksyre, melkesyre, propionsyre)
• Bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler (kalsiumtearat av naturlig opprinnelse, silisimdioksisd, kiselgur, bentonitt, kaolin, vermikulitt, sepiolitt, perlitt)
• Antioksidanter (sterkt tokoholdige ekstrakter av naturlig opprinnelse)
• Ensileringsmidler (havsalt, ubehandlet stensalt, myse, sukker, sukkerosesnitter, kommel, melasse).

De tilsetningsstoffer ovenfor som tillates brukt har vært bruk i bruk lenge. De er ikke syntetisk framstilt.
 
Oppsummering økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utvikle sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård.

Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal ikke holdes bundne eller settes i bur. Det er krav til hvor mange dyr/kull som kan gå sammen/holdes samtidig.

2. Planter - korn, frukt, bær og grønnsaker
 

Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til å bevare og forbedre jordens fruktbarhet og forebygge jorderosjon. Planter skal få næring fra økosystemet og ikke ved hjelp av lettoppløselig gjødsel tilsatt arealene.

Sentrale prinsipper i økologisk planteproduksjon

  • forvaltning av jordens fruktbarhet
  • utvelgelse av arter og sorter
  • vekstskifte
  • gjenbruk av organisk materiale
  • dyrkningsmetoder


Plantevern

I økologisk landbruk skal man bevare og styrke naturens naturlige økosystem i så stor grad som mulig Forebyggende arbeid og god agronomisk kunnskap er viktig. Det finnes mange gode metoder:

  • Valg av plantesorter- og arter med sykdomsresistens, og som har god konkurranseevne
  • Vekstskifte. Det vil si at man veksler mellom ulike typer planter på samme jordet fra år til år. Alle planter har ulike næringsbehov, ulike lengde på røtter og henter næring på ulikt vis. Vekstskifte brukes for å unngå å tappe jorda for næring, og skape næringsbalanse i jorda.
  • Mekaniske bekjempning av ugras, som harving, radrensing, hakking, pløying.
  • Biologisk mangfold, for eksempel å ha mange ulike planter i åkerkanter eller sette opp fuglekasser for å tiltrekke naturlige fiender til skadegjørere i åkeren.
  • Bruk av fiberduk og andre fysiske hindringer på plantene.
  • Bruk av termisk behandling: flamming, dvs.  brenning av ugras.

Dersom disse tiltakene ikke fungerer, og man kan dokumentere behovet, kan man bruke midler som er godkjent i økologisk landbruk. I tillegg kan man også bruke såkalte basisstoff, det vil si stoffer som har andre bruksområder men også kan brukes som plantevernmidler, for eksempel eddik. Det er ikke lov å bruke kjemiske plantevernmidler for å bekjempe sykdom, angrep fra insekter og andre skadegjørere, og ugress.


Alle basisstoff som er tillatt finner du her
Alle preparater som er tillatt å bruke finner du her

Næring

I økologisk produksjon skal planter skal få næring fra naturlige gjødselskilder, som belgvekster, kompost og husdyrmøkk.

Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved

  1. et hensiktsmessig vekstskifte med belgvekster (erter, bønner, kløver), grønngjødsling eller planter med dypt rotsystem
  2. nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
  3. nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon

Belgvekster henter næringsstoffet nitrogen fra luften, og har et veldig kraftig rotsystem. Når plantene dør brytes røttene ned og næringsstoffer frigjøres. Et kraftig rotsystem er også viktig fordi det bidrar til mer luft i jorden. Dette bidrar i sin tur til at meitemark og andre mikroorganismer trives bedre og at jorden holder seg frisk og sunn.

Grønngjødsling menes dyrking av planter som ikke høstes, og at plantenes masse er selve gjødselen.  Plantene pløyes ned (nedmoldes) og omdannes til jord.

I noen tilfeller vil jorda ikke få nok næring gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale. Lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) er ikke tillatt, men det finnes andre organiske eller uorganiske gjødselslag som kan brukes. Disse står oppført i veilederen for økologisk landbruk.  

 

 

Høsting av planter og plantedeler fra utmark 

Spiselige viltvoksende planter og plantedeler fra utmark, for eksempel bær, er å betrakte som økologiske hvis: 

a) arealene de siste tre årene før innsamling ikke er blitt behandlet med andre produkter enn dem som står oppført i vedlegg I og II i forordning 889/2008 

b) høstingen ikke skader naturområdene eller truer artenes levedyktighet i området Hvis du ønsker å omsette planter eller plantedeler fra utmark som økologiske, må du søke om tilknytning til Debios kontrollordning og fylle ut en driftsbeskrivelse. 

 

Den som er ansvarlig for virksomheten som er tilknyttet kontrollordningen68 må legge frem dokumentasjon for arealene som høstes. For et ”sankelag” er det tilstrekkelig at en person er ansvarlig overfor Debio. Den som er ansvarlig må ha en skriftlig fullmakt fra de andre i sankelaget. 

Dokumentasjon som må foreligge: 

a) Kart over sankeområdet 

b) Egenerklæring/bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre årene. Det er også mulig å søke om sertifisering for plukking av sopp fra sertifiserte skogsområder.

Du kan lese mer om regelverket og sertifisering av ville vekster her