Gå til innholdet
Okologisk fakta sporsmalstegn matmerk
Foto: wikimedia commons

Spørsmål og svar

Her finner du svar på noen av de mest stilte spørsmålene om økologi.

1. Hva betyr Ø-merket?

Dersom du kjøper et produkt med Ø-merket er du garantert at det er produsert i henhold til de lover og forskrifter som gjelder for økologisk produksjon (økologiforskriften). Ø-merket eies av Debio. Mattilsynet har gitt Debio myndighet til å kontrollere og godkjenne de som driver med produksjon og omsetning av økologisk mat.  Det gjennomføres årlige kontroller.
 
Det regelverket som gjelder i Norge er i hovedsak likt det regelverket som gjelder innen hele EU/EØS området.

 
2. Hvorfor er det så mange merker?
 
Mat merkes med ulike symbolmerker for å gi forbrukere lett tilgjengelig informasjon om at produktet er økologisk. Hovedmerket i Norge er Debios Ø-merke. Vel 5000 produkter er godkjent for bruk av Ø-merket i Norge. I Danmark er det offentlige røde Ø-merket mest brukt imens KRAV-merket dominerer i Sverige. I tillegg finnes det en rekke andre merker i de ulike andre EU-landene.
 
For å sikre en mer felles markedsføring av økologiske produkter i Europa har EU innført et felles pliktig EU-merke som er formet som et grønt blad. Merket blir obligatorisk i Norge etter hvert når det nye EU-regelverket blir gjeldende i Norge. Dette hindrer imidlertid ikke at økologisk produkter også vil kunne være merket med en rekke andre symbolmerker også i fremtiden.
 
I tillegg til ontrollkmerkene ovenfor som viser at produktet er godkjent har dagligvarekjedene i Norge etablert sine egne paraplymerker som for eksempel COOPs ”Ânglamark”, Norgesgruppens ”Go Eco” og ICAs ”I love Eco”. Paraplymerkene brukes at kjedene for å profilere sin egen satsing på økologisk mat.
 
3. Hvorfor koster noe økologisk mat mer en konvensjonelt produsert mat?
 
Det er flere grunner til at økologisk mat ofte koster mer enn konvensjonelt produsert mat. En grunn er at økologisk landbruk resulterer i litt mindre produksjon pr dyr og arealenhet. Det krever også mer arbeid enn konvensjonell produksjon. P.g.a. dette må en produsent ha litt høyere pris for sine varer. En annen viktig faktor er at det fortsatt selges lite økologisk mat i forhold til det totale salget av mat. Omsetningen av økologiske produkter er ca 1,2 %. Dette resulterer i at transport- og omsetningskostnadene blir høyere enn for andre produkter. Liten omsetning resulterer ofte i mer svinn (varer som blir bedervet) noe som i sin tur medfører at butikkene krever større marginer og resulterer i høyere priser for økologisk mat. Høyere pris gir også et relativt høyere momspåslag på økologiske produkter.
 
4. Er økologisk sunnere?
 
Et større forskningsprosjekt gjennomført i EU indikerer at økologiske produkter ser ut til å ha et høyere innhold av antioksidanter og vitaminer. Dette gjelder økologisk dyrket frukt og grønnsaker. I tillegg er det målt høyt innhold av fettsyrene CLA og Omega 3 i økologisk melk, spesielt fra dyr som fores med mye gras/beite. Et gunstig forhold mellom Omega 3 og 6 kan forebygge hjerte/karsykdommer og kreft.
 
Siden det ikke er lov å bruke kjemiske/syntetiske sprøytemidler vil det ikke være reststoffer av dette i produkter som er produsert i henhold til økologiforskriften. Omfanget av bruk av tilsettingsstoffer i økologisk mat er også veldig lav. Kun 10 % av E-stoffer som er tillat i vanlig mat, er tillatt i økologiske produkter. Ingen av disse er kunstige aroma- og fargestoffer.
 
Noen hevder at risikoen for smitte av e-coli og salmonella fra økologiske produkter er noe høyere enn fra konvensjonelle, fordi det brukes mye husdyrgjødsel i økologisk produksjon. Dette stiller ekstra krav til vask av matvarer som ikke varmebehandles f.eks en del grønnsaker som salat og tomat.
 
5. Er økologisk landbruk mer miljøvennlig?
 
Det brukes ikke kjemisk/syntetiske sprøytemidler i økologisk produksjon. Lavere gjødsling og bruk av organisk gjødsel fører til mindre tap av næringssalter til vann og luft. Økologisk landbruk etterstreber biologisk mangfold og opprettholdelse av et variert kulturlandskap. Utgangspunktet for økologisk produksjon er å lage et bærekraftig økosystem.
 
Internasjonal forskning viser at utslippene av klimagasser er omtrent like stor målt pr produsert enhet fra konvensjonell som økologisk produksjon.
 
6. Er økologisk landbruk en bløff/gimmick?

 
Det er klare forskjeller i regelverket mellom økologisk og konvensjonell drift. Selv om begge typene er basert på samme regelverk, har økologisk landbruk tilleggskrav som produsentene må forholde seg til. Kontrollordningene knyttet til økologisk mat er omfattende gjennom årlige kontroller og sertifisering.
 
Det er imidlertid verdt å merke at forskjellen mellom økologisk og konvensjonell produksjon i Norge er noe mindre enn i mange andre land som har et mer industrialisert landbruk. Matproduksjonen i Norge er spredt på relativt små gårder over hele landet. Det er også utstrakt bruk at beiter/utmark også i norsk konvensjonell produksjon. Norsk landbruk kjennetegnes av friske dyr og planter. Norge ligger i verdenstoppen knyttet til dyrehelse.
 
Norsk landbruk kjennetegnes ved at kornproduksjonen stort sett skjer i områder uten husdyr og grasproduksjon på Østlandet og i Trøndelag imens hovedtyngden av husdyrproduksjon skjer i distriktene. Dette medfører at muligheten for biodiversitet og vekstskifte (ulike planter) er begrenset i kornproduksjonen. I husdyrproduksjonen er det visse utfordringer knyttet til for stor bruk av gjødsel og avrenning av næringssalter. Kostnadene til transport er store.