Gå til innholdet

Løken er supersunn!

Skrevet av Ingunn Haraldsen, Norsk Gartnerforbund den 22.10.2017

Løken er både god og sunn. Den er høyt verdsatt som smaksetter i matlagingen, og den er blant våre sunneste grønnsaker. Studier viser nemlig at et høyt inntak av løk gir redusert forekomst av en rekke sykdommer. Den er rett og slett en helsebombe.

Løk er en av de viktigste grønnsakene på verdensbasis. Den er høyt verdsatt for sitt bidrag som smaksetter i matlagingen.  Også i Norge er løk en viktig grønnsak, og vi har tilgang på god norskprodusert vare gjennom store deler av året.

- Likevel spiser vi i Norge lite løk per person, sammenlignet med mange andre land. Men det kommer seg. Forbruket har de siste årene steget fra 4 til nesten 7 kg per person. I enkelte Middelhavsland sies det at forbruket er opptil 25 kg pr person, forteller forsker og løkspesialist Ingunn M. Vågen ved NIBIO Landvik.  

Godt for folkehelsa

Ifølge Vågen har løk mange positive effekter på helsa. Den virker blant annet forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Den reduserer kolesterolnivået i blodet og den reduserer risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt. Den beskytter videre mot mange former for kreft, og den virker både bakteriedrepende og har en antidiabetisk virkning. Og den virker også mot beinskjørhet.

- På bakgrunn av dette bør det være belegg for å hevde at en god økning av løkforbruket i Norge vil være svært positivt for folkehelsa, forteller Vågen. 

 

 

Gammel kulturplante

Løk har vært brukt i flere tusen år. I pyramidene i Egypt finner vi avbildninger av mennesker som spiser løk. I Norge er løk omtalt allerede i den eldre Edda (1200-tallet). Kepaløk, som er vår mest brukte løktype i dag, var kjent i Norge allerede på 1600-tallet, men ble først vanlig i produksjon i forrige århundre. Før den tid var ulike typer bladløk (gressløk, ramsløk) og sjalottløk mest utbredt. Mange familier eller bygder hadde sin egen stamme av sjalottløk som ble dyrket gjennom mange generasjoner. Noen slike sjalottløkvarianter har overlevd og bevares i regi av Norsk Genressurssenter.

Mange løktyper

I Norge dyrkes flere løktyper som grønnsaker. Mest vanlig er kepaløk Allium cepa (vanlig, rødløk, søtløk, salatløk), sjalottløk, purre, vårløk, hvitløk  og gressløk. I tillegg finnes noen viltvoksende løktyper som også kan være matplanter (ramsløk, vill-løk, strandløk). 

-Det fine med løk er at den kan lagres både kaldt og varmt. Enten på noen få varmegrader eller i romtemperatur på rundt 20 grader. Det eneste den ikke liker er temperaturer omkring 10-12 grader, da blir kvaliteten på løken redusert, sier Vågen.

Produksjon
Løkvekster produseres i de fleste viktige grønnsakdistriktene i Norge, med hovedtyngden i Hedmark, Oppland, Østfold og Vestfold. Kepaløk er en god lagringsgrønnsak.

-Takket være dyktige produsenter og god teknologi har vi tilgang på norskprodusert løk store deler av året. Om lag tre fjerdedeler av løken som omsettes i Norge er norskprodusert.

 

I likhet med de fleste andre norske grønnsakslag blir også løk produsert etter prinsippene for integrert plantevern. Både rød og gul kepaløk har den fordelen at de fra naturens side er lagd for å overleve en vinter slik at de året etter kan sette blomster og danne frø. Dermed inneholder de naturlig stoffer som hemmer angrep av skadegjørere, og mange av disse er nettopp de som gjør at løk er så sunt for oss å spise. 

Hva er integrert plantevern

Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.

Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet.  Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket.

Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systematisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.  

 

 

 

Her er de viktigste prinsippene:

  • Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
  • Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere). 
  • Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
  • Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
  • Integrert plantevern nytter!  I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Edland 1997)

Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO