Gå til innholdet
NYTNORGE Gris

Uakseptabelt! Sånn skal vi ikke ha det i Norge

- Jeg blir like opprørt og kvalm som alle andre som ser denne filmen, det er IKKE sånn vi skal ha det i norsk landbruk, sier direktør i Stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist

Hun reagerer sterkt etter å ha sett Brennpunkt dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».- Hvis du ikke kan ta vare på dyra dine bør du ikke ha dyr. Hele den høye tilliten til norsk mat står og faller på at vi kan dokumentere kvalitet i alle ledd. Og for husdyrbonden betyr det at man tar godt vare på dyra sine, følger norske lover og regler, og har den gode dyrevelferden og dyrehelsen vi er så stolte av.  

- Vi akseptere ikke at kjøtt fra besetninger med dårlig dyrevelferd kommer ut i butikk med Nyt Norge på. Slike holdninger til husdyr som denne filmen viser, arbeider vi for luke ut i hele husdyrnæringa. Mesteparten av filmopptakene i dokumentaren er gjort fram til og med 2016. Mange grep for å forbedre dyrevelferden i norsk svineproduksjon er gjort etter dette. Selvsagt støtter vi helhjertet opp om alt forbedringsarbeid og har ovenfor egne revisorer gjennomført ekstra opplæring. Alle kan bli bedre, også vi, sier Sundqvist. 

Nye tiltak fra 2018 

Følger du norske regler for svineproduksjon, og gjør jobben skikkelig, så er dyrevelferden i Norge god. I 2018 ble det innført et eget dyrvelferdsprogram for gris for å sikre at reglene følges og at dyrene har det bra. Det er nå påkrevd med ett til tre veterinærbesøk i året avhengig av besetningsstørrelse, i tillegg til eksterne revisjoner hvert 3. år fra en revisor engasjert av Matmerk. Bonden må gjennomføre en egen "gårdselvangivelse"  gjennom Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) hvert eneste år.

Norske forbrukere forventer at vi produserer mat etter regelverket og litt til. De forutsetter at de som har husdyr behandler dem ordentlig. Akkurat som vi forutsetter at de som har kjæledyr behandler dem med omtanke og respekt. Flertallet av norske bønder gjør nettopp det hver eneste dag. Fryktelig trist at noen få, som ikke gjør jobben sin ordentlig, ødelegger for en hel næring, sier Sundqvist.

Vanskelig å avsløre dårlige holdninger  

- Ingen systemer er 100% sikre mot juks og det er ingen som jukser på prøven når læreren står og ser på. Å lyve på en "gårdselvangivelsen" og å lure en revisor som er på besøk er mulig. Dermed kan Nyt Norge merket havne på kjøtt det ikke skulle vært på. Da har bonden lurt hele verdikjeden og forbrukeren med, fortsetter Sundqvist.

- Det er utrolig korttenkt av disse svinebøndene, og helt uakseptabelt for oss og resten av næringa. De bøndene det gjelder har alle hatt revisor på besøk og klart seg gjennom revisjonen uten at det ble slått alarm om dårlig dyrevelferd. Dårlige holdninger er vanskelig å avsløre hvis du går inn for å skjule dem, avslutter Nina Sundqvist. 

 


 

Fakta om Nyt Norge og KSL - Kvalitetssystemet i landbruket 

Hvem kan få Nyt Norge? 

For å få bruke Nyt Norge på en pakke med kjøtt må de som har produsert matvaren dokumentere at kjøttet kommer fra en bonde som bruker et internkontrollsystem. For de fleste bønder betyr det at de har etablert og bruker Kvalitetssystemet i landbruket. Kjøttet må også være skjært, pakket og distribuert i Norge. Nyt Norge-merket og Kvalitetssystemet i landbruket eies og driftes av den uavhengige stiftelsen Matmerk. 

 

KSL - Kvalitetssystemet i landbruket 

Kvalitetssystemet i landbruket er bonden sitt internkontrollsystem. Det består av to hoveddeler: 

  1. En egenrevisjon som bonden gjør hvert år.  

  1. En ekstern revisjon der en KSL-revisor er på gården og går igjennom driften sammen med bonden. 

Egenrevisjonen og den eksterne revisjonen tar utgangspunkt i norsk regelverk og gjennomføres ved at man går igjennom en sjekkliste der man dokumenterer at alle regler følges, og får avvik hvis regelen ikke følges. 

Sjekklisten kan du lese her. 

 

Hvor ofte er det revisjon hos svineprodusenter?  

Fra 2019 skal det være ekstern KSL-revisjon hos svineprodusenter hvert tredje år. I tillegg kommer avtalene hver enkelt svineprodusent gjør med Helsegris. I Helsegris inngår hver besetning en avtale med en veterinær om regelmessig rådgiving og oppfølging. Besetningene skal ha besøk av veterinær minimum en til tre ganger per år avhengig av størrelse og besetningstype. Ved disse besøkene skal veterinær og produsent sammen gå gjennom en rekke sjekkpunkter og bli enige om tiltak som bør gjennomføres innen neste besøk.

 

Hva gjør man på en KSL-revisjon? 

På en KSL-revisjon går revisor gjennom bondens produksjon sammen med bonden. En slik revisjon består av to deler. En del hvor revisor går rundt på befaring og ser på alle produksjonene som foregår på denne gården. Ved husdyrproduksjon skal revisor inn i husdyrrom for å observere dyrene og oppstallingsforholdene. Revisor vil se om dyrene har fått god fôring og har fri tilgang til vann ved å vurdere dyrenes hold og størrelse, og om oppstallingsforholdene er i henhold til kravene.  

For revisjoner av svineproduksjon skal i tillegg følgende punkter sees på: bruk av smittesluse, har dyrene tilstrekkelig mengde rotemateriale og bruk av sykebinger: blir syke og skadde dyr skjermet fra andre dyr? 

Den andre delen av revisjonen består av en gjennomgang av dokumentasjonen bonden har for sin produksjon, inkludert bondens årlige egenrevisjonsrapport. 

Basert på befaringen og dokumentgjennomgangen setter revisor opp avvik dersom dette ble avdekket, med frist for lukking av avvikene og revisor skriver en rapport fra revisjonen.  

Ved funn av alvorlige avvik som går på dyrevelferd (dårlig stell, vanskjøtsel, brudd på holdforskrifteneo.l) varsles Mattilsynet og varemottaker direkte.  

Revisjonsrapporten og avvikene med tidsfrister registreres i KSL-databasen. Bonden, Mattilsynet, Matmerk og de aktuelle varemottakerne har innsyn i denne revisjonsrapporten.  

Dersom avvikene ikke blir lukket innen tidsfristen får husdyrprodusenten et økonomisk trekk på 20 % av slakteoppgjøret.  

 

Hvor lett er det å lure en KSL-revisor? 

En KSL-revisjon er alltid avtalt på forhånd med bonden. Det medfører at en bonde selvsagt alltid har mulighet for å «pynte på brura» før revisor kommer, men et svinehold med dårlige forhold for dyra vil det neppe være mulig å kunne «kamuflere» helt før revisjon.  

Om produsenten har dårlige holdninger overfor dyrene vil vedkommende neppe vise det til revisor og det vil vanskelig kunne fanges opp.   

 

Hvor mange avvik har vi satt i 2018 og hva gjaldt de? 

I 2018 ble det utført 526 revisjoner på gårder med svin. På disse 526 revisjonene ble det satt 1994 avvik. Det gir et snitt på 3,7 avvik per svinerevisjon. Til sammenligning så ble det i gjennomsnitt gitt 3,1 avvik per revisjon totalt for alle produksjoner i 2018. Litt høyere antall avvik for gris altså, og det kan ha sin årsak i at revisorene har blitt mer «skjerpet» - og ikke nødvendigvis fordi det står dårligere til der enn andre steder. 

Avvikene som ble gitt på svinerevisjoner i 2018 gikk på: 

  • Helse, Miljø og sikkerhet: 820 avvik  

  • Sjekkliste 8 Svin: 510 avvik   

  • Natur og miljø: 258 avvik  

  • Kvalitetssystemet: 203 avvik  

  • Produksjoner og tjenester utenom gris: 203 avvik 

 

Hva er Helsegris i KSL sammenheng? 

Helsegris i regi av Animalia er et dokumentasjons- og oppfølgingssystem for helse, velferd og hygiene i alle typer norske svinebesetninger. Har du en fullstendig utfylt helseplan og besetningsplan i Helsegris, og har besetningen din godkjent Helsegrisstatus (”mottar helsegristillegg”), har du også oppfylt og dokumentert kravene i KSL sjekkliste 8 Svin. Helsegris og KSL-standarden legges til grunn ved eksterne KSL-revisjoner. 

Les mer om Helsegris

Helsegrissystemet gir en kvalitetssikring av daglig praksis, inkludert hygiene, helse og velferd, og gir et godt grunnlag for målrettet rådgiving og økonomisk gevinst for den enkelte svineprodusent. Dette sikrer også slakteriene kvalitet på grisene de mottar og dermed på produktene de tilbyr forbrukerne. 

Det stilles krav om veterinærbesøk i alle norske svinebesetninger en til tre ganger årlig. I disse besøkene skal veterinær og produsent sammen besvare standardiserte spørsmål og bli enige om tiltak som bør gjennomføres innen neste besøk. Målrettet rådgiving og godt samarbeid mellom produsent og veterinær vil bidra til å sikre norske griser god helse og dyrevelferd.» 

 

Hvordan lærer Matmerk opp KSL-revisorer? 

Vi arrangerer årlige samlinger for alle revisorene med oppdateringskurs.  

I november 2018 ble det i tillegg holdt et særskilt kurs for revisorer som skal revidere svin. Tema for dette kurset var blant annet dyrevelferd; hva betyr god dyrevelferd i svineproduksjon og hva revisorene skal se etter. Det er kun utvalgte revisorer som har hatt disse ekstrakursene som reviderer svineproduksjon, per i dag 28 av totalt 60 revisorer.    

Vi vil følge opp disse 28 revisorene spesielt med tanke på dyrevelferd.