Gå til innholdet
nina_sundqvist_matmerk_nortura
Ny avtale ble skrevet under tidligere i år. F.v.: Rolf Gjermund Fjeldheim i Nortura, Nina Sundqvist i Matmerk og Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.

Nye regler og strengere oppfølging av bonde og slakteri.

Fra april 2018 gjelder ny avtale om oppfølging og trekk for manglende dokumentasjon av etablert KSL (Kvalitetssystemet i landbruket) i kjøttbransjen. Regelverket er det samme, men oppfølgingen av både bonde og slakteri blir tettere, og konsekvensene strengere.

Avtalen gjelder fra 1. april 2018 og er undertegnet av alle slakteriene i Norge og Stiftelsen Matmerk.

88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er god. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen. Reglene er som før for dem. Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.

Årsaken er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for felleskapet.

Lik standard og lik tolkning
Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.
- Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF, og fortsetter.

- De fleste kjøttprodusenter skal fortsette sitt daglige gode arbeid. Vi skal fokusere på de 12 prosentene som har en jobb å gjøre. Akkurat som en ballong med ett hull i er nesten hel, så er et kvalitetsstyringssystem som ikke etterleves 100 prosent av svært begrenset verdi. Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna, poengterer Juul-Hansen.

Støtte fra Nortura
Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura støtter dette.
- Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til: 
- Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket.

Forbrukernes tillit
Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt. 
- Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge rokkes ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

 

Nyt Norge logo high

Fakta:

  • KSL er internkontrollsystemet i landbruket som sikrer at drifta er i tråd med norske lover. 
  • KSL er anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard. 
  • For at et produkt skal kunne merkes med Nyt Norge, må råvaren komme fra en gård som kan dokumentere bruk av KSL. Dersom gården ikke kan dette skal råvarene ikke brukes til produkter som merkes med Nyt Norge, men holdes i en egen varestrømm på slakteriet.
  • Mer om KSL kan du finne her

Om slakteriavtalen:

  • Alle de norske slakteriene har underskrevet
  • Skal sikre en helhetlig og effektiv dataflyt inn i dyrehelseportalen
  • Ny kostnadsberegning går fra 3 kroner per kilo til 5 kroner per kilo. Dette dekker kostnaden for at kjøtt fra bønder uten KSL-godkjenning må inn i en egen varestrøm.