Gå til innholdet
Storfeskrotter-pa-lager-ANM-00744lav
Foto: Caroline Roka/Animalia

Kjøttbransjen tar ansvar

Skrevet av Mads Opsahl, Matmerk den 26.11.2018

Den nye slakteriavtalen om oppfølging og trekk ved manglende KSL som kom på̊ plass i vinter gir resultater. - Kjøttbransjen har tatt dette på alvor. Vi ser en nedgang i antallet kjøttprodusenter som ikke har KSL på plass og jeg vil skryte av både bonde og slakteri for jobben de gjør, sier KSL-sjef i Matmerk, Tom Roterud.

Slakteriavtalen gjelder fra 1. april 2018 og er undertegnet av slakterimedlemmene hos KLF og Nortura og Stiftelsen Matmerk. Regelverket er det samme, men oppfølgingen av både bonde og slakteri blir tettere. Og konsekvensene blir strengere for de som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden.

Tilbakemeldingene fra kjøttprodusentene er at informasjonen fra slakteriene er tydelig og god, fortsetter Roterud.  

Alle bedrifter har et lovpålagt krav om internkontroll og å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS). HMS-kravene gjelder alle bedrifter som sysselsetter arbeidstakere. Det betyr at uansett om det er snakk om én eller 100 ansatte, så må en bedrift ha et internkontrollsystem. Dette internkontrollsystemet skal også sikre at selskapet drives etter gjeldende lover og regelverk, og er tilpasset det du driver med. KSL, Kvalitetssystem i Landbruket, ivaretar krav til internkontroll og HMS-arbeid for bonden. Her er også alle lover og forskrifter som gjelder for mat- og fôrproduksjon samlet, slik at bønder enkelt kan sørge for – og dokumentere - at egen drift er i henhold til norske lover.

Flesteparten av norske bønder etterfølger KSL og har god dokumentasjon over sin produksjon. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik som ikke har blitt lukket i tide/innen tidsfristen, får nå 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet. Produsenter uten KSL kan ikke gjøre rede for eller dokumentere at de har fulgt lovkravene til verken dyrevelferd eller sporbarhet. Slakteriene må dermed ha en egen varestrøm for slakt fra produsenter uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for fellesskapet.

  • Min oppfatning er at varemottakerne og slakteriene har økt sin innsats på KSL-området. Godt samarbeid mellom varemottaker og bonde er en forutsetning for å sikre kvalitet og god kvalitetsstyring gjennom den delen av verdikjeden som de sammen kontrollerer. Slik bevarer vi tilliten til norske kjøtt- og eggprodukter, sier administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Bjørn-Ole Juul Hansen.
Bjørn-Ole Juul Hansen

Alt må være på stell  
Et godt omdømme og tillit fra folk flest er alfa og omega for norsk landbruk.

Alt må̊ være på stell, både på̊ gårdsbrukene og i slakteri- og foredlingsindustri. Justeringene i KSL-avtalen som bransjen foretok har klart virket positivt i så måte. Den økte oppslutningen om KSL er en god indikasjon på erkjennelsen av behovet for å ha god dokumentasjon på det vi gjør, fortsetter Bjørn-Ole Juul-Hansen.  

Et kriterium for å få Nyt Norge-merket er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at norske lover og regler er fulgt gjennom KSL. Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker.  

KSL er næringas felles kvalitetssystem for primærproduksjonen og over jordbruksavtalen har alle bønder bidratt til av landbruket har fått systemet på plass. Felleskapets satsing har sørget for at norsk bønder har tilgjengelig et topp kvalitetssystem for lav kostnad for den enkelte bruker. Selv om det fins andre systemer, er det knapt mulig å finne argumenter som plasserer KSL noe annet sted enn som førstevalget til norske bønder, avslutter Juul-Hansen.  


Fakta om slakteriavtalen: 
Alle slakterimedlemmene hos KLF og Nortura har underskrevet 
• Skal sikre en helhetlig og effektiv dataflyt inn i dyrehelseportalen 
• Ikke etablert KSL fører til 20% trekk