Gå til innholdet
Lyngenlam-1
Lyngenlam. Foto: Peter Bruvold

Lyngenlam ønsker Champagnestatus

Skrevet av Matmerk den 23.5.2018

21 produsenter i Lyngen har søkt om å få vernet produktnavnet Lyngenlam, så det blir en nasjonal matskatt.

Blir søknaden godkjent, er dette den sjette beskyttede betegnelsen i Nord-Norge, som tar en ledende posisjon for å løfte fram sine matperler. Tørrfisk fra Lofoten og Lofotlam er to av de som allerede har oppnådd juridisk vern av navnet på lik linje med Champagne og Parmaskinke (Prosciutto di Parma).

Jordsmonn, klima og tradisjon gir kvalitet

-Vi har mange hundre års lang tradisjon for sauedrift i Lyngen på grunn av optimale forhold for sauehold, sier leder for sammenslutningen Lyngenlam SA, Runo Berglund, som står bak søknaden.

-Midnattsol, høye fjell og næringsrike bergarter sørger for de gode beiteforholdene. Over 100 fjelltopper, isbreer, morener, bratte lier og lune daler gir et vidt spenn av ulike vegetasjonstyper. Sauen starter med å spise ferske planter i fjæra i juni, så følger den opptiningen av snøen oppover i fjellet og har dermed tilgang til ferske og unge planter hele sesongen. Dette gir sauekjøtt av topp klasse. Nettopp denne sammenhengen mellom beiteforhold og kjøttkvalitet er vesentlig for å kunne oppnå en beskyttelse av produktnavnet Lyngenlam, sier fagsjef Nina Hegdahl i Stiftelsen Matmerk.

Sterkt juridisk vern

- Vi ønsker å sikre eierskapet til en attraktiv merkevare, sier Runo Berglund. Gjennom et vern av navnet får Lyngenlam nemlig det sterkeste vernet mot å bli kopiert og etterlignet som er mulig å få. Ingen andre enn de som oppfyller bestemte krav har da lov til å bruke Lyngenlam som navn. For forbruker innebærer beskyttelsen en garanti for at produktet har den opprinnelsen og kvaliteten den utgir seg for å ha.

- Prosessen for å oppnå geografisk beskyttelse er lang. Går alt som planlagt, kan forhåpentligvis bøndene i Lyngen i starten av lammesesongen 2019 feire at de har sikret en del av norsk matkultur for fremtiden. Norge har i nå 29 nasjonale matskatter, hvorav Gulløye fra Troms, Lofotlam, Ishavsrøye fra Vesterålen, Tørrfisk fra Lofoten og Fenalår fra Norge har sine røtter Nord-Norge. Målselvsnepe fra Nord-Norge har også søkt om tilsvarende geografisk beskyttelse, poengterer Nina Hegdahl.