Gå til innholdet
nina-sundqvist-nina-hegdahl-beskyttet-betegnelse-betegnelser-hardangereple-epler-hardanger-matmerk
Eplekinn, men ikke eplekjekke: Nina Wærnes Hegdahl, fagsjef for Beskyttede Betegnelser og advokat i Matmerk, og Nina Sundqvist, direktør i Matmerk. Foto: Matmerk

Er vi eplekjekke i Matmerk?

Hadde det vært OK dersom en småskalaprodusent i Tyskland begynte å kalle vinen sin champagne, bare fordi han er en liten produsent? I en kronikk forklarer Nina Wærnes Hegdahl, fagsjef for Beskyttede Betegnelser, hvorfor det er så viktig å verne matskatter med juridisk beskyttelse.

Hardanger Folkeblad hevder i sin Leder onsdag 5. april at Matmerk er litt for eplekjekk fordi vi påstår at Hardanger eple AS snylter på den beskyttede betegnelsen Eplejuice frå Hardanger. Men er det noen som er eplekjekke, er det vel eplemostprodusenten som urettmessig bruker et navn i strid med to beskyttede produktnavn. I tillegg til Eplejuice frå Hardanger er dette også urettmessig bruk av produktnavnet Hardangereple. Ikke at vi tror at dette er gjort bevisst. Nei, det handler nok mest om uvitenhet. Men uvitenhet kan koste dyrt, fordi det utvanner merkevarer og den verdien som ligger i beskyttelse av produktnavnene i Hardanger. 

Snylting på andres innsats

Verken Tine eller fruktprodusentene i Hardanger kjører egotripp ved å ønske vernet beskyttelse av betegnelser. Derimot har de sørget for at det skal stilles krav til kvalitet for å knytte produktnavn til Hardanger. Det handler om å bygge merkevaren Hardanger og det handler om ivaretakelse av norsk matkultur for fremtidige generasjoner. Fruktprodusenter i Hardanger, fruktlagrene og Tine har gjort en formidabel jobb med å dokumentere de optimale dyrkingsforholdene i Hardanger og hvilken effekt det har på smak og produktegenskaper, historisk forankring, tradisjon og kunnskap om fruktdyrking i Hardanger med mer. Hele søknadsprosessen tok flere år, masse tid og penger. Da er det snylting på andres innsats når noen kommer inn fra sidelinjen og tar i bruk et navn uten at man har retten til dette. 

Tenk på champagne

Hadde Cola vært den merkevaren det er i dag dersom de hadde tillatt at andre brukte navnet selv om det ikke var samme produkt? Hadde det vært ok om en småskalaprodusent i Tyskland eller Spania tok i bruk parmaskinkenavnet eller Champagnenavnet  - fordi det bare er små produsenter?  Hva med en produsent i Champagne som ikke oppfyller kravene til kvalitet som stilles for bruk av navnet? Jeg håper at dere i Hardanger svarer nei på dette.

Viktig å forvalte verdien 

Den offentlige merkeordningen er etablert for å øke lokal og regional verdiskaping, sikre at vi som forbrukere får ekte vare og sikre produsenter mot kopiering og etterligninger. Matmerk oppfordrer folk i Hardanger til å ta vare på sine immaterielle verdier. Dere sitter i utgangspunktet på en gullgruve med en natur som tar pusten fra de fleste og byr på store muligheter. Men denne verdien må forvaltes riktig. Et minimum er å forvalte de immaterielle verdiene dere allerede har. Norske bedrifter skjønner ikke verdien som ligger i denne type rettigheter før det er for sent. Vi beskytter datasystemer og kontorbygg, men ivaretakelse av patenter, varemerker og design er vi utrolig dårlig på. På verdensbasis har immaterielle verdier økt fra 38 til 80% av virksomhetens totale verdi de siste 30 årene. Utviklingstrekket gjelder også i Norge.

Verdier for framtida

EU beskytter 1300 produktnavn mot kopiering og etterligning etter regelverket om Geographical Indications. I Norge har vi 27 norske produkter med tilsvarende vern gjennom merkeordningen Beskyttede betegnelser. EU har skjønt viktigheten av beskyttelse av produktnavn som et ledd i næringsutviklingen. Vi nordmenn må få øynene opp for verdien som ligger i å beskytte og forvalte våre immaterielle rettigheter – det sitter alltid noen klare til å høste gevinsten av andres innsats.

Kronikken sto på trykk i Hardanger Folkeblad 7. april 

Ikke bare et eple: Bare ekte Hardangerepler får kalles Hardangerepler. Foto: Nina Wærnes Hegdahl