Gå til innholdet

Smaken av forsommer

Ute ved havet på sommerøya Hvasser vokser aspargesen til de tre brødrene Freberg. - Hør den lyden, sier Bernt Freberg når han brekker av et knasende skudd.

Knekk! Det knaser sprøtt og friskt når Bernt Freberg bøyer seg ned i åkeren og knekker av en lysegrønn, løfterik asparges. 

Vi befinner oss på sommerøya Hvasser i Tjøme i Vestfold. Her, nesten helt ute ved havet, dyrker brødrene Bernt, Anstein og Edvart Freberg en ettertraktet Spesialitet, nemlig Hvasser asparges. Som grønne spir stikker de grønne delikatessene hodene opp av jorda i den milde vinden fra sjøen. 

- Visst er de fine. Og sesongen er kort, så du må nyte dem nå, smiler Bernt. 

Kort sesong - nyt nå!

Det er fra slutten av april til St.Hans de grønne skuddene skyter opp av jorda og vokser seg lubne. Hos Hvasser asparges høstes, buntes og pakkes hver eneste asparges for hånd. Det er ikke mange aspargesprodusenter i Norge, så norsk asparges er en sjeldenhet og etterspørselen stor og økende. 20 tonn håper Bernt å høste i vår. På kundelista står blant annet Meny-butikker på Østlandet, og flere velkjente restauranter i hovedstaden. 

- Aspargesen trives godt her ute i den sandrike jorda, forklarer Bernt. 

-  Jorda er lett og kalkrik, noe som er optimalt for planta. Asparges kalles jo gjerne en strandplante, sier han. 

Det kan være værhardt ute på Hvasser. Bernt peker på en liten teig høye furutrær i ytterkanten av åkeren: Kronene har bøyd seg og vokser tungt innover land. 

- Heldigvis høstes asparges når den er rundt tjue centimenter, ellers ville den nok fort knekt i vinden, sier Bernt. 

- Til gjengjeld er den veldig glad i sol, og den er glad i salt i lufta. Går du her på åkeren og spiser aspargesen som vokser nærmest sjøen rett fra jorda, så kan du kjenne at den er salt, sier han og knekk!, rekker fram et grønt skudd. 

Tre brødre: Bernt, Edvart og Anstein Freberg mottar Spesialitet-merket for sin Hvasser asparges. Foto: Privat

Drypper av saft

- Se på denne, så saftig at det drypper av den, sier Bernt og holder opp stilken for å vise den tunge vanndråpen som pipler ut.

I åkeren står aspargesskuddene spredt på geledd i rader. Ja, det er nesten så vi får lyst til å si at den er litt privat av seg, aspargesen. Som små er skuddene nesten rødlige, deretter antar de den knallgrønne, fristende grønnfargen etter hvert som de strekker seg i været. 

-Egentlig er disse fire år gamle, forklarer Bernt. 

- Fire år gamle?

- Ja. Vi dyrker dem frem selv fra frø i veksthus. Skuddene som vokser de tre første årene må ikke høstes, sier han. 

- De får vokse seg fra skudd til høye, viltre, buskaslignende planter. I bladene produseres næring - som i en matpakke - som transporteres ned til røttene. Etter tre år er røttene sterke og kraftige nok til at du kan høste asparges av den. Første året kan du høste av rota i fire uker. De neste årene kan du høste asparges av rota i opptil seks uker, forklarer Bernt. 

Heldigvis vokser aspargesen fort når den først kan høstes: På en solrik dag kan de vokse opp til ti centimeter om dagen. På slike dager hender det teamet må høste asparges to ganger om dagen. 

- Etterpå, fra St. Hans og utover, må den igjen få fred. Da blir den igjen til stort, svaiende buskas som humlene elsker. Det surrer så det durer høyt av buskaset utover sommeren, sier Bernt. 

Delikat: Asparges fra Hvasser slik den blir servert på Operarestauranten. Foto: Hvasser asparges

Overtok etter pionér

På Hvasser er det blitt dyrket asparges siden 1995. Per Gjertsen er pioneren som så potensiale i den sandrike jorda på øya og satte i gang. Noen kilometer unna, på Nøtterøy, vokste brødrene Freberg opp på familiegården Øvre Stangeby.

Yngstemann Edvart ble fascinert av aspargesdyrkingen til Per allerede som ung. Han fulgte spent med og gikk i fotsporene til Per. "Som voksen får du ta over aspargesproduksjonen", sa Per, og slik er det blitt. Nå leier brødrene jorda og dyrker videre. 

- Foreldrene våre var vel ikke egentlig så interessert i at vi skulle bli gardbrukere, i hvert fall ikke alle tre, men slik er det blitt, ler Bernt. 

Mens han har tatt over gården på Nøtterøy, har Edvart en gård i Stokke og Anstein en gård på Toten. De tre samarbeider på tvers av gardene. I aspargessesongen trår alle til. 

- Går det greit å være tre brødre som jobber sammen, da?

- Åja da, mener Bernt, de begynner tross alt å bli voksne. 

- Det er noen år siden Anstein rev i stykker Kiss-plakatene mine hver gang kranglet om no´ småtteri, sier han. 

- Og Edvart, minstemann?

- Nei, han kranglet vi ikke så mye med. Han var så liten, vet du, at han var mest opptatt av å suge på totten og pådra seg skakke tenner, humrer storebror godt før han legger til: 

- Men smilet hans er fint nå! 

 

Fristende delikatesse: Ekte, norsk asparges fra Hvasser i Vestfold. Foto: Hvasser asparges

  • Visste du...?

  • At asparges inneholder nesten ingen kalorier, men rikelig med kalsium og kostfiber, også fosfor, b-vitaminet folat, vitamin C og A?
  • Det finnes det både hvit, lilla og grønn asparges. Den grønne er mest vanlig å finne i butikkene i Norge. 

  • Asparges skal være rett i formen og fast i konsistensen. Stilken skal være spenstig, frisk og sprø. Toppene skal være tette og hele. Kan du mose dem utover, er de for modne
  • ​Hold i aspargesen og knekk av den nederste delen av stilken som gir etter, ca 1 - 2 cm nederes, før koking.

  • Hvordan skal du best ta vare på aspargesbunten hjemme? Bernt Frebergs tips: Behandle dem som stilkblomster! Begynner de å bli litt slappe, sett dem i kaldt, friskt vann så retter de seg opp igjen. 

  • Asparges skal ikke behandles mye. Kok dem - eller damp dem - i bare noen få minutter avhengig av tykkelse. 

     

 

 

 

 

 

 

Om Spesialitet-merket: 

  • Alle mat- og drikkevarer med Spesialitet-merket er testet og godkjent av en uavhengig fagjury. Målet er å gjøre det enkelt for deg å finne de unike, norske smaksopplevelsene.
  • Produsenter søker selv om å tildeles merket før fagjuryen vurderer kvalitet, smak og produkthistorie. Råvarene skal, med få unntak, være norske. 
  • Produktene vurderes opp mot tilsvarende referanseprodukter, og skal skille seg ut og være i en klasse for seg. 

Du kan lese mer om fagjuryen og se den i aksjon her!

Spesialitet