Gå til innholdet
Dessertmakeri: Ingrid Ek i sving på gårdskjøkkenet. Hun bruker tahiti-vaniljestang for ekstra god smak i dessertene. Foto: Matmerk
Dessertmakeri: Ingrid Ek i sving på gårdskjøkkenet. Hun bruker tahiti-vaniljestang for ekstra god smak i dessertene. Foto: Matmerk

Et helt unikt gårdskjøkken

- Dessertene våre skal være akkurat så gode og hjemmelagde som bestemors, sier Ingrid Ek. På Ek gårdskjøkken lager familien Ek silkemjuke Spesialitet-desserter av gårdens egne Spesialitetmerka egg.

- Jeg kjenner det på sleiva når det smelta sukkeret til karamellpuddingen er ferdig, smiler Ingrid Ek der hun står ved gryta på gårdskjøkkenet og rører.  

- Det er ikke tull når jeg sier at dette er ordentlig håndverk. 

Vi er på besøk på Ek Gårdskjøkken på gården Gjølberg i Onsøy utenfor Fredrikstad. Her lukter det fristende av vanilje, og ut av varmeskapene trilles brett på brett med silkemjuke, fyldige desserter; karamellpudding, crème brûlée , pannacotta, sjokoladepudding og moccapudding - alle merket med kvalitetsmerket Spesialitet.

- Vi tenkte annerledes

Ingrid og ektemannen Joar Ek har drevet med høns og eggeproduksjon på slektsgården til Joar siden tidlig på 90-tallet, og nå er sønnen Lars Erik også med i familiebedrifta. I hønsehusene deres klukker femten tusen frittgående høner. Fornøyde vagler de seg til kvelds, de legger egg i beskyttede reir, og i sommerhalvåret tripper de ut og inn av husene og lufter seg på terrasser som de vil hele dagen. 

- Vi var tidlig ute og ville satse på frittgående høner, forteller Ingrid.

- De første årene drev vi med burhøns, slik de fleste gjorde på åtti- og nittitallet. Vi tenkte annerledes og ønsket at hønene skulle få bedre livsforhold. Det må sies at noen lo av oss, men vi tenkte at nei, ikke pokker om vi skal høre på dere, og så satset vi alt.

Joar og Ingrid har fått utviklet et eget fôr til hønene i samarbeid med den lokale mølla, Råde mølle, som ligger like ved gården.

- Fôret er rent vegetabilsk, og er basert på mest mulig norsk korn. Det inneholder også mais og paprika for å få til denne sterkt gule, karakteristiske eggeplomma, forteller Joar og viser fram de gullgule plommene som kommer seilende ut av eggknekkemaskina på gårdskjøkkenet. 

Gullgule plommer: Egg fra knekkemaskina. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen for Matmerk

Skapte dessert-hysteri

Historien om hvordan Ingrid og Joar fant på å begynne med eggbaserte desserter, starter en travel påskedag i påska 2002: Ekteparet leverte egg til Smart Club på Alnabru. Butikksjefen lurte på om de ikke ville komme til butikken en dag og vise fram eggene sine. Kanskje Ingrid kan stille i bunad og steike noen vafler, lurte han på. 

- Da holdt jeg på å få anfall, ler Ingrid. 

- Skulle jeg stå der som budeie i byen, liksom, og steike vafler? Ikke snakk om! Jeg vil komme som meg sjøl, sa jeg, og lage noe godt og hjemmelaget, hva med karamellpudding?

Det ble en ellevill suksess: Butikken var sprengfull av kunder, og før ekteparet visste ordet av det, begynte ryktene å spre seg blant kundene. "Det står et ektepar der borte med ekte, hjemmelaget karamellpudding". Folk stilte seg i lange køer, og da det begynte å nærme seg å gå tomt for pudding, begynte folk å by over hverandre. 

- I bilen, på vei hjem, skjønte vi at her... her er vi inne på noe, sier Joar. 

- Vi dro rett hjem, investerte seks millioner i gårdskjøkken og satte i gang. 

Nå? Nå er paret oppe i 8.500 puddinger i uka, og etterspørselen etter de gjeve puddingene øker. Aioli og bernaise lager de i tillegg. Og for all del: Ute vokser delikat rosenkål på 140 mål også. 

Blid gjeng: Ingrid i sving sammen med sønnen Lars Erik som har tiltrådt i bedrifta sammen med foreldrene. Foto: Matmerk

Ah bón, sa Pascal

Ekteparet har alltid stolt på at virkelig gode egg er et produkt kunder er villige til å betale litt mer for, bare de er gode nok. Ja, tidlig var Joar såpass full av sjøltillit og stolt av eggene sine, at han like godt tok med seg et spann eggeplommer til Oslo og besøkte konditorkongen Pascal Dupuy. 

- Jeg husker det godt, han stakk hodet helt ned i bøtta og lukta - sånn ordentlig lukta. Så stakk han hodet opp igjen og sa "ah bón, dette er som eggene hos min bestemor i Frankrike". Dette var fjorten år sida, og siden har vi levert egg til Pascal, forteller Joar. 

I tillegg til at hønene får eget fôr og kan trippe inn og ut som de vil, har Joar og Ingrid utviklet et eget system for å sikre god hønsehelse. De kjøper og får levert kyllingene når de er kun én dag gamle. Kyllingene får tilbringe sine første måneder i et eget oppal som er laget mest mulig likt hønsehuset de får flytte inn i etter 16 uker. 

- Dette har hatt veldig god effekt på hønene, forteller Ingrid. 

- De slipper den stressende ferden til hønsehuset og de slipper å måtte tilpasse seg ukjente forhold. Det har gitt betydelig lavere dødelighet, mindre hakking, færre stress-symptomer. Vi ser og vet at hønene trives. 

Stolte av hønene

Ekteparet viser oss gjerne rundt i hønsehuset. Ute på terrassene i vårsola spankulerer hønene, klukker og kikker på oss. 

- Hallo jenter, er dere ute på tur, dere, da, hilser Joar blidt på dem. 

Før han går inn i et nytt rom i hønsehuset, banker han alltid på døra. 

- Hvorfor? Vi må jo gi damene beskjed om at vi kommer. De liker å behandles pent, smiler han. 

Paret forteller at når hønene er ferske i hønsehuset, går de runder hver kveld for å passe på at alle hønene kommer seg opp og får vaglet seg for kvelden. 

- Da løfter vi etternølerne opp på plass, snakker litt med dem og sier god natt. Vi kaller det å legge hønene - og det er et veldig hyggelig stykke omsorgsarbeid, smiler Ingrid. 

Tittei: Ei klukkende høne fra Ek ute på tur. Foto: Matmerk

Oppskrift fra "mammu"

At Ingrid skulle ende som dessertdronning, var ikke noe hun hadde sett for seg. Egentlig er den blide sørlendingen fra Kristiansand sykepleier. 

- Jeg hadde stort sett bare laget puddinger til bursdager og selskap her hjemme før vi begynte, men jeg kan dette fordi jeg var så heldig å lære av min farmor. Hun het Astrid, men vi kalte henne bare "mammu", forteller hun. 

- Hun sa alltid at skal du lage gode desserter, Ingrid, så må du bruke godt med sukker og fløte og gode egg. Og fløte og sukker, det er stort sett likt, men eggene? Det er der du virkelig kan gjøre en forskjell, blunker hun. 

Foto: Produkter fra Ek. Foto: Ek gårdspakkeri

 

 Om Spesialitet-merket: 

Alle mat- og drikkevarer med Spesialitet-merket er testet og godkjent av en uavhengig fagjury. Målet er å gjøre det enkelt for deg å finne de unike, norske smaksopplevelsene.

Produsenter søker selv om å tildeles merket før fagjuryen vurderer kvalitet, smak og produkthistorie. Råvarene skal, med få unntak, være norske. 

Produktene vurderes opp mot tilsvarende referanseprodukter, og skal skille seg ut og være i en klasse for seg. 

Du kan lese mer om fagjuryen og se den i aksjon her!

Spesialitet