Gå til innholdet

Prosjekt jordkarbon

Skrevet av Ine Vik den 30.6.2017

Norsk Landbruksrådgivning Østafjells jobber med et spennende pilotprosjekt: å lagre karbon i jorda og samtidig bygge den opp.

I følge NLR, handler det om å få bedre jord og miljø samtidig: flere bønder opplever pakkeskader, dårlig jordstruktur og synkende moldinnhold i jorda. Hvert sekund ødelegges 24 kvadratmeter åkerjord i Europa, og selv om årsakene til jordsvinnet er mange, er Norge ikke skånet. Likevel mener NLR det er håp, og skriver at det er flere miljøer innen landbruket som har begynt å se på nye løsninger for å bygge opp jorda. Prosjekt jordkarbon skal, med støtte fra Landbruksdepartementer, finne ut hvordan slike metoder kan utvikles i norske forhold.

I Norge opplever stadig flere bønder utfordringer med dyrkningsjorda. Prosjektbeskrivelsen forteller at dårlig jordstruktur og pakkeskader er utbredt, ofte fordi jordas moldinnhold mange steder er på vei nedover. Resultatene fra to undersøkelser på østlandet viser en gjennomsnittlig reduksjon på cirka én prosent moldinnhold hver år. (Hugh Riley).

Prosjektet er treårig, og det skal følge seks gårder som praktiserer jordoppbyggende metoder. – Dersom man velger å innføre minimalt med jordarbeiding, direktesåing i fangvekster og bruk av under-, mellom – og etterkulturer, får vi mer fotosyntese, forteller rådgiver Hege Sundet på prosjektsiden. – Mer fotosyntese må til for å flytte karbon fra lufta til jorda og økosystemet. Karbon og god jordstruktur henger tett sammen.

Spennende, ikke sant? Jeg tok kontakt med Hege Sundet, en av koordinatorene. Hun fortalte om metodene som skal testes:

- Bruk av jorddekkevekster (cover crops) som skal dekke jorda, tilføre næring og øke innholdet av organisk materiale. Vi ønsker jorda dekket med grønne planter så mye som mulig av sesongen, for at fotosyntesen skal være aktiv også tidlig vår og sen høst. Det kan være en utfordring å få dette til i praksis. Da skal det for eksempek testes ut såing av disse vekstene i korn til ulike tider (ved såing, i stående åker og etter tresking). Eller vintergrønne vekster. 

- Rulling av jorddekkevekster. Dette går ut på å dyrke for eksempel rug og vintervikker som rulles ned med en roller-crimper som tar livet av  vekstene og legger igjen et fint flatt jorddekke. Her kan det sås eller plantes kulturvekster. Hensikten er å minimere jordarbeiding, hindre ugras, og å beskytte og fôre jordlivet.

- Flatekompostering. Vekster dyrkes med formål om å bedre jorden, som komposteres på stedet med en fres ned til 5 cm dybde.

- Holistisk beiting. Her er beitedyra verktøy for å bygge opp jorda. Prinsippene er å optimalisere fotosyntesen, biomasse og rotutvikling. Beitinga tilpasses tid i sesongen, jordas tilstand, nedbør og så videre . Noen av prinsippene er; Høyt beitetrykk over kortere tid, lengere restitusjon for plantene,  plantemasse tråkkes ned til jorda. 

- Annet som inngår i prosjektet er; kompost, biokull, flis.

Disse metodene bør helst inngå i vekstskifte og som en del av andre grunnleggende tiltak for god plantevekst og for å legge til rette for jordøkosystemet.

Prosjektet har altså mange mål og metoder som skal testes ut. Og de ønsker flere med! Dersom du er interessert i å lese mer, finnes prosjektbeskrivelsen her

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat