Gå til innholdet
Siri Kobberrød og Knut Kastnes satser på økologiske geiter og bruker fiskemøkk til å gjødsle gresset.
Siri Kobberrød og Knut Kastnes satser på økologiske geiter og bruker fiskemøkk til å gjødsle gresset.

Fiskefjøset leverer gjødsel

Skrevet av Georg Mathisen den 10.8.2017

Et fjøs full av fjellrøye leverer gjødsel til geitebeitet. Sæterstad gård i Hattfjelldal kombinerer geiter og fisk med turisme i eget miljøhus.

 – Vi begynte å drive økologisk med én gang, forteller Knut Kastnes. Han kjøpte fjellgården i Varntresk, like ved bredden av Røssvatnet, i 1980. Da lå den brakk. Han hadde blitt kjent med området fra familiens hytte like ved og fått lyst til å slå seg ned fast.

Noen år senere kom Siri Kobberrød til gården, opprinnelig som budeie på sommerjobb. I dag har de utviklet gården til å være arbeidsplass for åtte på heltid, blant andre datteren og to av de tre sønnene deres. Ost, fisk og turisme står for hver sin tredjedel av levebrødet.

Fjellrøyegjødselkjeller

Da de fylte et fjøs med fjellrøye fra den lokale stammen, var veien kort til å finne en miljøvennlig måte å utnytte avfallet på. Når vannet skal slippes ut igjen i bekken som renner forbi gårdstunet, må det være helt rent.

– Røye og geiter er to ganske forskjellige produksjoner, konstaterer Siri Kobberrød. Det er begrenset hvor mye nytte det går an å hente ut av kombinasjonen. Men gjødsel er en av dem.

Under røyetankene forsvinner nemlig møkka ned i en egen gjødselkjeller. Vannet renses og slippes ut, mens møkka blir til jordforbedring.

– Vi dyrker bare gress til geitene og litt grønnsaker til egen bruk, forteller Knut Kastnes.

Fisken får ikke medisiner, og geitene får naturlig nok fôr uten sprøytemidler. – Generelt gir det rett og slett et sunnere produkt. Dessuten er det jo bedre for miljøet, sier han.

Knut Kastnes viser frem en av gjødselprodusentene i fjøset på Sæterstad gård. Foto: Georg Mathisen

Kraftverk

En del av fiskefjøset er gårdens eget kraftverk. Det er kraftverktradisjoner på Sæterstad: Turbinen fra et gammelt kraftverk er utstilt. Nå kommer det vann fra bunnen av 180 mål store Langvatn 70 høydemeter over gården.

– Vi lagde en rørgate fra vannet. Så henter vi det gjennom tårnet på fjøset, der vi har en turbin. På den måten produserer vi 200.000 kilowattimer i året. Produksjonen går døgnet rundt, og i løpet av ti år har det vel spart oss for to og en halv million kroner, sier Kastnes.

 

Miljøhus

De har tatt energisatsingen videre i et eget miljøhus. Solfangere på taket sørger for varmt vann til å sirkulere i et hus som er superisolert med økologisk trefiberisolasjon. En vedovn med vannkappe bidrar om vinteren: Utenfor tettbygd strøk og med 1500 mål egen skog er ved et godt og miljøvennlig alternativ til å varme opp vannet.

Sammen med miljøhuset har de bygd en egen saltgrotte. I mange andre land er en grotte med saltstøv mye brukt blant annet mot plager i luftveiene – i Norge er det ukjent.

– Vi får høre at vi bør spise mindre salt. I virkeligheten bør vi spise mer havsalt. Industrisaltet inneholder natrium og klor. Himalayasaltet som vi bruker, derimot – fra gammel havbunn – inneholder 84 sporstoffer som kroppen trenger, sier Knut Kastnes.

Et eget miljøhus gir rom for gjestene. Foto: Georg Mathisen