Gå til innholdet
Foto: CCO Public domain
Foto: CCO Public domain

Donorjord – å gjenoppbygge jordsmonn

Skrevet av Ine Vik den 15.7.2017

I fjor fikk vi jordinteresserte spennende nytt: forskere hadde suksessfullt restaurert jordområder med donorjord.

Siden den gang har forskerne publisert et par spennende artikler og stått for noen gode foredrag. Jeg var så heldig å få med meg et, og tenkte å dele litt om forskningen her. For at donorjord kan fikse ”død” jord? Det var nytt for meg.

Vel. Selve kunnskapen om dette har vært kjent av mange en stund, men i det siste har forskningsområdet virkelig hatt en oppsving. Det hele begynte med et prosjekt ved Netherlands Institute of Ecology. Resultatene ble publisert i Nature Plants, og viste at donorjord med dens mikrober kan drive frem eller fremskynde heling av degradert jord. Forskerne fjernet  lag av toppjord, og byttet det ut med fruktbar jord. – Selv om plantefrø var med  miksen, viser studien at det sannsynligvis er organismene i jorda – bakterier, sopp og rundormer – som er utslagsgjørende for restaureringen, fortalte forskeren Jasper Wubs til pressen.

Men hvordan gikk de frem?

Forskerne tok for seg et område på 160 hektar i Nederland.  Området har vært kultivert i nesten seksti år. Deretter delte de opp området i mindre deler, og lot noen deler fungere som urørte kontrollgrupper. I de andre områdene gjorde de ulike eksperimenter: alt fra å la toppjorda bli, til å fjerne en halvmeter. Deretter ble områdene dekket med et tynt lag donorjord. Alle områdene som mottok donorjord fikk bedre jordkvalitet enn kontrollgruppen, men best gikk det med områdene hvor man hadde fjernet toppjorda i tillegg. Resultatene var klare, og forskerne var overrasket over hvor lite donorjord som skulle til – det er snakk om noen få centimeter. Prosjektet foregikk i seks år.

Konseptet med donorjord er ikke nytt. Prosjekter har lykkes og feilet, men dette prosjektet er et av de større. Og resultatene er lovende: jord blir degradert i en rasende fart, og vi behøver all den matjorda vi kan få.

Men: det er fremdeles flere ting å tenke på. Når man overfører materiale fra et sted til et annet, kan det også være at man sprer skadelige organismer. Man må også ha omsorg for området man henter jord fra.

Studien har blitt omtalt som en massiv studie, men som gode studier flest, gir den like mange spørsmål som svar. Akkurat hvilke organismer som er ansvarlige for mønstrene man oppdaget, er fremdeles ikke kjent. Er det tilførselen av bakterier, sopp og annen levende masse som gjør endringene, eller er det kun at ny og annerledes jord blir lagt til? Dette er fremdeles uklart for forskerne.

Artig nok kan studien minne om fekaltransplantasjon: i begge tilfeller handler det om å gjenopprette et økosystem. Dette er et kjempespennende felt, men også her vet vi ikke fullt ut hvorfor det så ofte virker. Når man  transplanterer avføring, overfører man jo også mer en bakterier (blant annet organisk materiale og døde celler). Her gjelder det samme spørsmålet: er det kun de levende organismene som hjelper til?

Dette blir nok et av de neste spørsmålene forskerne vil ta for seg. 

Ine Vik er aspirerende biolog, og har gitt utallige labsaler varige men som følge av lav terskel for utforskning og eksperimenter. Hun jobber som formidler og vitenskapsjournalist.

Foto: Privat