Gå til innholdet

Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt?

Det er et omfattende offentlig regelverk for produksjon av mat i Norge. Her er forskjellene som er verdt å merke seg.

Størsteparten av regelverket er felles for konvensjonell og økologisk produksjon. Produsenter av økologisk mat må i tillegg oppfylle relativt omfattende krav som finnes i økologiforskriften. De viktigste forskjellene mellom økologisk og konvensjonell husdyrproduksjon og planteproduksjon finner du nedenfor.

 


1. Husdyrprodukter (melk, kjøtt og egg)

Fjørfe og egg

I økologisk fjørfeproduksjon er det ikke lov å ha dyrene i bur. Dyrene må i tillegg ha mulighet å bevege seg utendørs. Minstekravet til areal er maks. 6 høner pr. m2 inne og minimum 4 m2 uteareal pr høne. Luftegården skal ha en hvileperiode på 3 måneder mellom hvert innsett (når alle hønene skal skiftes ut), for å opprettholde vegetasjonen og sanere eventuell smitte.

Dyrene skal ha tilgang til økologisk fôr. Økologiske kyllinger vokser stort sett i sitt naturlige tempo og leveres derfor til slakt først etter 81 dager.

Konvensjonell produksjon skjer i lukkede hus. Det er ingen krav om at dyrene skal kunne bevege seg ute. Arealkravet pr dyr er betydelig lavere enn i økologisk produksjon. Kyllinger i konvensjonell produksjon kan leveres til slakt allerede etter 28 dager. Hurtig vekst skyldes fôring med fôr rikt på energi og at det er avlet frem spesielle raser som vokser fort.

I konvensjonell eggproduksjon skilles det mellom burhøns og frittgående høner. Fra 1.1.2012 må produksjonen av egg skje i sk. miljøbur som gir hønene noe mer plass.

 

Storfe

I økologisk produksjon er det krav om at dyrene skal kunne bevege seg fritt innendørs, som en overgangsordning kan besetninger inntil 36 kyr kan være bundet men skal ut på beite i hele beitesesongen og ut og lufte seg i utgangspunktet daglig, men minimum 2g pr. uke utenom beitesesong. Inneareal skal være minimum 1,5/2,5/4/5 m2 for ungdyr på henholdsvis 100/200/350/500 kg levendevekt.
Melkekyr skal ha minimum 6 m2 og dyr over 500kg skal ha 1m2 ekstra for hver 100 kg over 500. Min. halvparten av arealet skal være bekvem, ren og tørr liggeplass med strø. En konvensjonell kalv på over 220 kg skal ha min. 2 m2 og en konvensjonell slaktemoden okse på 600 kg levendevekt trenger til sammenligning ikke annet enn fullspaltegulv og 3m2 (halvparten av en økologisk okse), selv om det også her i retningslinjer anbefales fast liggeareal.

Om mulig skal de ha tilgang til utearealer hele året og ly mot vær og vind. Dyrene skal fôres med økologisk fôr.

 En kalv skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene. Kalven skal være hos moren og kunne die henne min 3 dager etter fødselen.

Det er ingen krav om at kalven skal gå sammen med og die moren i konvensjonell produksjon.

 

Svin

I økologisk produksjon skal grisene kunne bevege seg ute hele året. Fjøs og utearealer skal innredes slik at dyrene skal kunne leve ut sin naturlige adferd d.v.s. rote i materialer og grave. Dyrene skal kunne bevege seg fritt. De skal leve i flokk d.v.s. sammen med andre griser og de skal fôres med økologisk fôr. Største antallet tillatte dyr er 1.7 pr m2 innendørs.

I konvensjonell produksjon er det ingen krav om at dyrene skal kunne bevege seg ute. Største tillatte antall dyr pr m2 er 1.8.

 

Småfe (sau og lam)

I økologisk produksjon stilles det krav om 1.5 m2 pr dyr. Dyrene skal kunne bevege seg ute hele året. Når de er ute må de kunne fØkologiskinne ly. Dyrene skal beite i utmark og det skal brukes så lite kraftfôr som mulig. Økologiske dyr skal således i hovedsak spise gras, høy og silo. Bygninger og utearealer skal innredes slik at de er tilpasset dyrenes naturlige måte å bevege seg på.

I konvensjonell produksjon er kravet til areal inne 0.8 – 0.9 m2 pr dyr. Det er ikke krav om at dyrene skal kunne beveges seg ute.

 

Økologisk fôr

Økologiforskriften har også en rekke bestemmelser om økologisk fôr. Regelverket kan kort beskrives slik;

- Foret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag
- Dyrene skal ha rikelig tilgang til fôr
- Dyrene skal ikke presses til å vokse for raskt. De skal vokse i naturlig takt
- Fôret skal gi dyrene et variert kosthold
- Det skal ikke brukes syntetiske tilsetningsstoffer i fôret
- Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr
- Kalver, grisunger, lam skal få melk fra moren
- Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr
- Det er tillatt med 10 % ikke-økologisk fôr til svin og fjørfe.

I Norge stilles det ikke krav om at alt fôr som brukes på garden skal være produsert der. Det er imidlertid uttrykt en ambisjon at mest mulig av fôret skal komme fra egen gård. Grunnen til dette er at det ikke har vært mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk kraftfôr i Norge. Det kan heller ikke dyrkes korn til kraftfôr i alle deler av Norge ut fra klimatiske hensyn.

I økologiforskriften er det også bestemmelser om hvilke tilsetningsstoffer som kan aksepteres i økologisk landbruk. Det er ikke lov å bruke syntetiske d.v.s. kunstig fremstilte stoffer. Regelverket tillater bruk av følgende stoffer;
 
• Mineralstoffer (natrium, kalsium, kalium, fosfor, magnesium, svovel)
• Mikronæringsstoffer (jern, jod, kobolt, kobber, mangan, sink, molybden, selen)
• Konserveringsmidler (sorbinsyre, maursyre, eddiksyre, melkesyre, propionsyre)
• Bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler (kalsiumtearat av naturlig opprinnelse, silisimdioksisd, kiselgur, bentonitt, kaolin, vermikulitt, sepiolitt, perlitt)
• Antioksidanter (sterkt tokoholdige ekstrakter av naturlig opprinnelse)
• Ensileringsmidler (havsalt, ubehandlet stensalt, myse, sukker, sukkerosesnitter, kommel, melasse).

De tilsetningsstoffer ovenfor som tillates brukt har vært bruk i bruk lenge. De er ikke syntetisk framstilt.
 

Oppsummering økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utvikle sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård.

Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal ikke holdes bundne eller settes i bur. Det er krav til hvor mange dyr/kull som kan gå sammen/holdes samtidig.

 


2. Planteprodukter (korn, frukt, bær og grønnsaker)

Bruk av plantevernmidler;

I økologisk landbruk skal man bevare og styrke naturens naturlige økosystem i så stor grad som mulig. Det er derfor ikke lov å bruke kjemiske/syntetiske plantevernmidler dersom plantene blir angrepet av sykdom, skadegjørere (insekter m.v.) og/eller ugress (uønskede planter). Forebyggende arbeid er et viktig nøkkelord. Økobonden må derfor legge opp produksjonen slik at det ikke er behov for kjemiske og syntetiske plantevernmidler. Viktige tiltak er å ha ulike planter sammen, bruke naturens egen måte å beskytte seg mot sykdom og innsekter på og/eller dekke til f.eks grønnsaker med fiberduk slik at innsektene ikke får tak i plantene.

Forebyggende arbeid stiller store krav til økobondens kunnskap. Han/hun må være en enda bedre agronom enn en konvensjonell bonde slik at eventuelle problem med sykdom og insekter ikke sprer seg.

 

Viktige tiltak som benyttes er;

• Valg av hensiktsmessige (sykdomsresistente) arter og sorter, som har større konkurranseevne overfor skadegjørere
• Vekstskifte- og gjødslingsplan. Et allsidig vekstskifte (ulike planter fra år til år) og bruk av organisk materiale til gjødsling bidrar til god jordstruktur og jordkvalitet samt riktig næringstilførsel. Dette bidrar til at plantene kan følge sin naturlige vekstkurve. Dette bidrar til å gjøre de mer robuste ovenfor sykdom og skadegjørere.
• Mekaniske bekjempning av ugras (harving, radrensing, hakking, pløying)
• Tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender
• Bruk av fiberduk m.v.
• Bruk av termisk behandling (flamming: brenning av ugras) og rekkedamping

Det er kun 11 plantevernmiddel som er godkjente i økologisk produksjon jamført med om lag 200 i konvensjonell produksjon, De 11 midlene er naturlige ikke kjemiske plantevernmidler av naturlig opprinnelse (PNO). Man trenger ingen spesielle tillatelse til å bruke disse midlene. De kan dermed også brukes av for eksempel privatpersoner som driver planeproduksjon på hobby basis i egen hage.

 

Næringsstoffer/kunstgjødsel;

I økologisk produksjon er det ikke lov å bruke kunstgjødsel. Dette er kunstig fremstilte næringsstoffer i form av nitrogen. Nitrogenet fremstilles ved bruk av olje.

I økologisk produksjon må det derfor skaffes næringsstoffer til plantene på en naturlig måte. Dette kan skje ved at;

• Hensiktsmessig vekstskifte med belgvekster, grønngjødsling eller bruk av vekster med dypt rotsystem
• Bruk av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
• Bruk av annet organisk materiale fra økologisk produksjon
Vekstskifte d.v.s. bruk av ulike planter fra år til år har en sentral betydning i økologisk landbruk. Ulike planter bruker ulike næringsstoffer. Ved å ha et variert vekstskifte hindrer man at jorden blir tappet for enkelte næringsstoffer.

Belgvekster henter næringsstoffet nitrogen fra luften. Belgvekster har også et veldig kraftig rotsystem. Når plantene dør brytes røttene ned og næringsstoffer frigjøres. Et kraftig rotssystem er også viktig fordi det bidrar til mer luft i jorden. Dette bidrar i sin tur til at meitemark og andre mikroorganismer trives bedre og at jorden holder seg frisk og sunn.

Organisk materiale og næringsstoffer tilføres også ved bruk av husdyrgjødsel og bruk av annet organisk materiale. Husdyrgjødsel og organisk avfall er rik på nitrogen og andre næringsstoffer. Organisk materiale kan også tilbakeføres til jorden gjennom sk. Grønngjødsling. Med grønngjødsling menes dyrking av planter som ikke høstes. Plantene pløyes ned (nedmoldes) og omdannes til jord.