Gå til innholdet

Smak fra sagatida

Skrevet av Lene Havåg, Prosjekt Norges matfat den 15.7.2017

​Visste du at var det ikke var vanlig å drikke melk ubehandlet eller «rett fra kua» før på 1900-tallet? Småbarn eller fine gjester kunne få en kopp fersk, nysilt melk, men ellers drakk vi som regel syrnet melk- ofte blandet med vann - i hverdagen.

Kulturmelk har lang historie i Norge. Til alle tider har folk måttet lære seg å ta vare på og utnytte de matressursene som har vært tilgjengelig for å overleve. I Norge har melk og melkeprodukter hatt en spesiell plass i kostholdet, 

For å utnytte beitemarkene best mulig, var det vanlig å la kyrne kalve om våren, dermed hadde man tilgang på melk sommeren gjennom og helt utpå høsten. Det var likevel ikke vanlig å drikke melken fersk "rett fra kua". Vi drakk melken syrnet, og blandet den gjerne med vann for å drøye den. Syrnet melk kan spores tilbake til sagatiden.

I siste halvdel av 1800-tallet kom meieriene og "søtmelk" ble mer vanlig, men først og fremst i byene. Det var ennå ikke mulig å holde melken kald under transport og det var derfor vanskelig å levere melk over større avstander. Produksjon av melk var derfor lenge tilknyttet gårder som lå nært byene.

Kefir, kulturmelk, tjukkmjølk - hva er hva?

Vi har flere ulike typer surmelk i Norge.

Kefir er en av de eldste surmelkstypene vi kjenner. For å sette i gang gjæringsprosessen bruker man kefirkorn. Vil du vite mer? Du kan se Nyt Norges film om kefirproduksjon her!

Kulturmelk er også syrnet melk, men her tilsettes melkesyrebakterier.

Tjukkmjølk er syrnet med en tettekultur, som er en flere hundre år gammel kultur fra Rørostraktene og opprinnelig fra tettegrasplanten. Les mer på tjukkmjølkas historie på sidene til Rørosmeieriet her!

Surmelk kun til vaffelrøre?

"Enkelte hevdar at vi nordmenn ikkje er så barske som vi ein gong var. Andre drikk framleis kulturmelk", står det på Tines hjemmesider. Vel. Jeg er ikke så barsk at jeg drikker surmelk, men har stort sett en kartong stående i kjøleskapet til vafler eller sveler. Av og til er den heldig og havner i kakerøra eller brøddeigen, men bruken stopper der. Inntil nylig, ihverfall, da jeg fikk smake en dessert med surmelk. En frisk og fløyelsmyk dessert, som passer godt med rabarbra og jordbær en varm eller kald sommerkveld.

Prøv gjerne, oppskriftene finner du under!

lene-havaag-prosjekt-norges-matfat-matmerk-nyt-norge

God sommer fra oss!

Lene Havåg, Norges Matfat

Mer om Prosjekt Norges matfat: Lene Havåg er kokk og selvutnevnt prosjektleder for Norges Matfat. Prosjektet går ut på at familien til Lene i ett år skal leve på norsk mat. Tirsdag 1. november startet deres reise inn i de norske smakene. Målet? Å finne ut hvordan vi kan utvikle et mer bærekraftig kosthold. Som Lene sier: "Vi må nok spise mindre kjøtt, kaste mindre mat og sannsynligvis må maten vår reise kortere".  Følg prosjektet på norgesmatfat.no!

 

Kenneth Jacobsen og Heidi Grønnevik fra Tine

Surmelkskrem

Til 3–4 porsjoner


3 plater gelatin
1 dl fløte
4 dl surmelk
100 g sukker

Legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann i 5 minutter
Pisk fløten med litt sukker
Klem vannet ut av gelatinen og ha i en kjele med resten av sukkeret, og 1/2 dl vann. Varm opp på svak varme til det er oppløst
Hell gelatinblandingen i surmelken under omrøring
Vend inn pisket krem
Hell blandingen i glass eller porsjonsformer og server med jordbær og rabarbra

 

Rabarbrakompott med jordbær

5 hele rabarbrastilker
1 kurv jordbær
500 g sukker
2 dl vann

Skrell rabarbra og kutt den opp i grove biter
Ha i en kjele med sukker, og vann og kok i 15–20 minutter eller til rabarbraen er myk
Avkjøl
Del jordbærene i biter og bland med rabarbraen. 

 

Kefir-produsenter: Kenneth Jacobsen og Heidi-Gronnevik lager kefir fra kefirkorn hos Tine. Se filmen vår om hvordan Tine lager kefir her!!