Gå til innholdet

Prosjekt Norges matfat: Vintergrønnsaker

Møt familien på Sunnmøre som har et prosjekt om å kun spise norsk mat i et helt år! Her har mamma Lene skrevet litt om tilgangen på norske grønnsaker gjennom vinteren.

  • Foto og tekst: Lene Havåg

Motivasjonen vår

Det hele begynte med at vi syntes det vanskelig å få tak i lokaldyrkede grønnsaker og mat fra småprodusenter. Vi følte også at vi ofte ble lurt i matbutikken av villedende produktnavn, fine bilder eller flagg. Vi vil ha ærlig mat; bønder som leverer reine råvarer (og som får betalt for det) og matprodusenter som ikke legger skjul på hva produktet inneholder og hvor det kommer fra. Vi ønsker butikker som selger seseongbaserte varer, kortreist mat og med mindre emballasje.

Foto: Lene Havåg

Norske grønnsaker om vinteren

Rundt prosjektstart surfet vi på en bølge av pågangsmot. Jula med all sin glitter, stas og glinsende julefett fra norske mattradisjoner er forbi. Vi er inne i det vi har forestilt oss skal være den tyngste tida av året.

Nå er hverdagen her, hvor vi har et ønske om å spise sunn og næringsrik mat, men utvalget i grønnsaker, frukt og bær er begrenset. Vi kan hverken kjøpe nøtter, bønner, linser eller frø. Ikke avokado eller spinat heller. Vi kan ikke piffe opp en suppe med hvitløk, ingefær eller masse deilig krydder.

Foto: Bama

 

Så hva spiser vi

Faktisk er det fortsatt mye norske grønnsaker i butikken. Kål, løk, beter og rotgrønnsaker i mange varianter. Fra frysedisken kan man kjøpe grønne erter, aspargesbønner, rosenkål, brokkoli og blomkål. I tillegg finnes det frosne norske bringebær og fortsatt norske epler.

Også er det faktisk agurk, salat og cherrytomater å finne i butikkene. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det, da dette er grønnsaker vi mener hører sommeren til. Dette prosjektet handler mye om å spise etter sesong og da føles det feil å spise ferske tomater i januar.

Foto: Bama

Sylting og hermetisering

Da vi begynte å planlegge prosjektet i sommer, plukket og kjøpte vi det vi kunne komme over av norske bær og frukt og hermetiserte og fryste ned. Det ble mye syltetøy, men vi har også hermetisert bl.a. tomater, rødløk, rødbeter og surkål.

Jeg har også funnet norsk hermetikk; erter og sylteagurker er eksempler på det som finnes i butikkhyllene. Jeg har aldri følt en sånn glede over å finne en hermetikkboks før. Ikke at hermetiske erter er det beste jeg vet, men gleden over at det går an å leve på på norske grønnsaker gjennom vinteren med et utvalg. Vi var forberedt på å spise mye løksuppe.

Foto: Lene Havåg

Lagring av grønnsaker

På låven står kasser med frukt og grønnsaker. Det er blant annet poteter fra andelsgården og grønnsaker og epler hentet hos bønder i nærheten. Vi er spent på hvordan det kommer til å holde seg gjennom vinteren. Vi har hatt mus i potetene og noen grønnsaker har det kommet litt mugg på, men så lenge vi plukker vekk det som er dårlig før det smitter over på det andre ser det foreløbig ut til å gå bra.

Foto: Bama

Januar er ikke så verst

Vi synes det går over all forventning. Det er gode muligheter for å finne norske grønnsaker i butikkene og med matforrådet som vi bygde opp i sommer og høst skal vi spise godt i noen måneder til. Det vi trodde skulle være den vanskeligste perioden er nok ikke det allikevel. Jeg ser nå heller for meg at våren kan bli utfordrende. Rett før de første norske grønnsakene kommer og lagringsgrønnsakene synger på siste verset.

 

 

Prosjekt Norges matfat: Hva er et bærekraftig kosthold? Vi må nok spise mindre kjøtt, kaste mindre mat og sannsynligvis må maten vår reise kortere. For å teste ut hva det innebærer å spise mer kortreist, skal vi leve av Norges matfat i ett år. Med utgangspunkt i Sunnmøre skal vi se hvor langt vi må reise for å få tak i de matvarene vi trenger i hverdagen. To store og to små som har som prosjekt i ett år å spise norsk mat. Følg oss på norgesmatfat.no.