Gå til innholdet
Vakkert: Blomstringen på frukttrærne i Hardanger. Foto: Istock Getty Images (Credit: Illiportfolio)
Vakkert: Blomstringen på frukttrærne i Hardanger. Foto: Istock Getty Images (Credit: Illiportfolio)

Nå blomstrer epletrærne

Hva bør du plante dersom du vil ha de vakreste epleblomstene, egentlig? Og hvilke eplesorter er det populært å dyrke i Norge i dag, og hvilke eplesorter ble dyrket før?

- Vil du ha et epletre til tuntre som virkelig er vakkert i blomstring, så bør du vurdere den gamle, tradisjonelle og pene, men umoderne sorten som heter «Torstein».

Det sier Johannes Øydvin, tidligere professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Professor Øydvin er nå pensjonert, men han er fortsatt kjent som en av de fremste eksperter på epletrær og eplesorters egenskaper i Norge. Han har sjøl utviklet mange forskjellige eplesorter. 

Øydvin ler litt av at vi stadig ringer ham for å snakke om epler  ("neimen, ringer journalister og fagpresse meg fortsatt? Jeg er åtti pluss, vet du!"), men hvem er vel bedre å spørre når vi vil vite følgende: 

Øydvin, la oss glemme alt om smak, kvalitet på frukt og herdighet og slikt:

Hvilket epletre, som lar seg dyrke i Norge, gir den vakreste blomstringen?

- Vel. Jeg har lovet å ikke uttale meg for mye om epletrær som pensjonist, særlig fordi jeg alltid har ment at man må velge epletrær som vokser godt i Norge uten sprøyting, men det jeg vil si, er at dersom du vil plante et tuntre som er veldig vakkert - med rosa blomster om våren, og som generelt er et vakkert tre med pen stamme og fine greiner - så velg gjerne den gamle sorten «Torstein», sier Øydvin, og legger til: 

- Vet du, jeg har faktisk ofte tenkt at dersom jeg skulle plante et epletre til på tunet mitt, så måtte det bli en fin Torstein. Det er så vakkert. 

- Eplene i seg selv oppleves gjerne tørre og er utsatt for skurv, så her må du prioritere. 

Rød Torstein: Epletre av gammel sort i vakker blomstring. Fotograf: Jorunn fra fellesområdet Wikipedia.

Hva er det vi ser?

Epletrær er kjent for å ha en vakker blomstring, og de fleste av oss har et barndomsminne eller godt forhold til epletrær i full skrud. De nysgjerrige vil kanskje vite mer: Hvilke epletrær er det som vokser i Norge i dag? Hvilke eplesorter spiser og drikker vi nå til dags som er dyrket i dette landet, ja, hvilke eplesorter dyrkes kommersielt?

Som dere kan lese i denne artikkelen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, så er det mange forskjellige eplesorter som er populære i kommersiell dyrking i dag.

En av de mest populære er Aroma. Aromas grunnfarge er gul, og den har et rødt kinn på solsiden. Flere nye varianter som har bedre dekning av rødfarge er under utprøving, og Aroma amorosa, Aroma Lundberg eller bare Rød aroma blir nok vanligere i butikkene i årene som kommer. Aroma er velegnet både som spiseeple og husholdningsfrukt, og har god lagringsevne.

Hva heter det gamle treet?

De mer nostalgiske av oss vil kanskje heller vite: Hvilke eplesorter dyrket vi i landet før, ja, hva er - egentlig - navnet på det gamle epletreet som sto i hagen til bestemor og ga sure, små epler? Eller: Hva er navnet på epletreet på den gamle, forlatte husmannsplassen oppi skogen her? 

Vil du vite dette, kan du klikke deg inn her, hos Norsk Institutt for Bioøkonomi. De har en fin og enkel oversikt over gamle, vanlige eplesorter i Norge.  En av dem? Det er Torstein! 

Gammeldags sort: Ikke så mange eplesorter i Norge har rosa epleblomster. Torstein har rosa- og hvite blomster. Foto: Jorunn fra fellesområdet Wikipedia.

For oss nostalgikere

Vi er mange som husker eller har et epletre - en "apal" - fra gamledager i hagen. Det er lov å forelske seg i nye sorter, og det er lov å hogge ned gamle, døende epletrær. Men det er lov å synes det er litt vondt, òg!

Vi avslutter med dette diktet fra Olav H. Hauge: 

Eg hogg ned den store apalen utfor glaset.
Han skygde for utsyni, det var eitt, det
vart skumt i stova um sumaren, dessutan
vilde ikkje Gartnarhallen ha
Flaskeeple lenger.
Eg tenkte på kva far min
vilde ha sagt, han lika
den apalen.
Men eg hogg han ned.

Det vart ljosare, eg kan
sjå ut fjorden og elles
fylgja betre med
på fleire kantar,
huset kom meir
i berrsyni,
viser meir att.

Eg vil ikkje vera ved det, men eg saknar apalen.
Her er ikkje som fyrr. Han livde for vinden og gav
god skugge, soli glytte gjenom greinene inn
på bordet, og um nætene låg eg ofte og lydde
til susen i lauvet. Og dei Flaskeepli, det finst ikkje
betre eple ut på vårparten, dei har så fin krydda smak.
Det gjer ilt kvar gong eg ser stubben; når han er morken,
skal eg brjota han upp og slå han sund til ved.

Vakker blomstring i Hardanger. Foto: Istock / Lillportfolio