Gå til innholdet
Roy Hasle dyrker beter på Rygge
Roy Hasle dyrker beter på Rygge

På tide å ete bete!

Kaldt norsk klima er som skapt for å dyrke beter: De vokser sakte og plages i liten grad av skadedyr og insekter. Vi har spurt betebonde Roy Hasle om å dele noe av all den kunnskapen han har om beter. Det gjør han gjerne!

Vinter og sommer er like viktig

I Norge har vi veldig fine vekstvilkår for beter. Vi har en vekstsesong som er tilstrekkelig lang til at betene utvikler seg perfekt.

Men like viktig som den lange vekstsesongen, er at vi har en lang kald vinter som gjør at vi slipper både sopp og sykdommer. Vi kan plante beter uten bruk av soppmidler, og vi har så godt som ingen problemer med insekter og sopp. Dette er ganske unikt for Norge – du skal ikke lenger enn til Danmark for å finne mye større problemer enn vi har her. Jeg mener derfor at det er svært få, om ingen, som har bedre vilkår enn oss for dyrking av beter.

Hvert år har vi besøk av frøfirma fra utlandet for å se på nye sorter, og da spør de alltid hva vi gjør mot den og den sykdommen. Men da kan jeg alltid svare at de problemene har vi ikke. Jeg har dyrket beter i 20 år i år, så jeg er ganske trygg på at jeg kan stå for det jeg sier. Vinteren er superviktig for oss. For beteproduksjon betyr vinteren like mye som sommeren. 

Beter, smak og ernæring

Beter har blitt ganske populært i det siste. Her betyr nok ernæring og helsegevinst en hel del. Antioksidanter er tett knytta til sterk farge, ergo er det mye antioksidanter i de fleste betesortene.

Rødbetejuice er også svært bra for folk som er glad i trening. Rødbetejuice gjør nemlig noe med forholdet mellom røde og hvite blodlegemer i kroppen vår, så ved å drikke rødbetejuice øker man oksygenopptaket i blodet. Dette er derfor en optimal drikk for mosjonister og treningsfolk - både under trening og for restitusjon.

Det har blitt gjort et nøye arbeid med å utvikle bete-sorter som egner seg for norske forhold. Det er viktig at betene vi dyrker har en god smak. Og de betene som dyrkes i Norge i dag, er betesorter som får en ekstra god smak i norsk klima. 

Beter – klima

Beter er en klimavennlig grøntproduksjon. Den trenger minimalt med plantevernmidler, den vokser naturlig godt i det norske klimaet, og ikke minst har beter et stort fortrinn med tanke på holdbarhet og lagring.

At beter har så god holdbarhet, gjør at det er lite matsvinn når det kommer til beter. I tillegg har vi norske beter hele året rund – det er ingen behov for å importere beter fra andre land.

Beter kan dyrkes i store deler av Norge. Østlandet, og Østfold er hovedområdet for beteproduksjon. Men det blir dyrka beter så langt nord som Trøndelag.  

 

Hva er integrert plantevern?

Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.

Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet.  Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systemateisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.  

 

Her er de viktigste prinsippene:

  • Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
  • Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere). 
  • Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
  • Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
  • Integrert plantevern nytter!  I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Erland 1997)

Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO