Gå til innholdet

4 smakfulle urter som styrker helsen

Skrevet av Marte Johansen, Gartnerhallen den 5.10.2017

Bruken av urter har vært utrolig viktig gjennom historien. Ikke rart, siden urter har nok aroma til å omvandle enhver middelmådig rett til en smaksopplevelse. I tillegg gjør smaken av urtene det lettere å redusere saltmengden.

Selv om vi, historisk sett, har vært etternølere på urtefronten her i Norge, har det i andre kulturer vært like vanlig å hedre urter for medisinske egenskaper vel så mye som for kulinarisk bruk. Blant annet ved at redusere saltinnholdet i maten. Men salt har ikke bare med smak å gjøre. Det kan også ha innvirkning på holdbarhet og konsistens.

− Et lavere saltinnhold i matvarer kan blant annet føre til at det oppstår vekst av uønskede mikroorganismer som forringer kvaliteten av produktet. Tilsetting av urter kan bidra til å redusere denne negative effekten. Kjente urter som for eksempel hvitløk, timian, oregano, rosmarin og salvie har en slik antimikrobiell effekt. Men det er viktig å bruke urter av god kvalitet og mengde må justeres i forhold til smak. En kombinasjon av ulike urter og bruk av urteekstrakter kan bidra til å øke holdbarheten og kvaliteten i flere matvarer, sier Mette Thomsen, forsker ved NIBIO, Divisjon for matproduksjon og samfunn.

Basilikum fra Viken gartneri

Her er 4 av verdens sunneste urter og krydder:

Salvie
Ikke like vanlig i norsk kjøkken, men passer godt til høstmat. Prøv en pannestekt torsk pakket inn i spekeskinke og salvie eller ristet brød med kremet kantarellstuing tilsatt salvie. Har du dårlig tid kan du lage slageren pasta med salviesmør. Da har du en smakfull middag på noen få minutter.

Amerikanske forskere har gjort funn på at salvie kan forbedre hjernens funksjon og minne, særlig hos personer med Alzheimers sykdom. Andre studier har også vist at salvie kan forbedre minnesfunksjonen hos friske mennesker, både unge og gamle. Videre kan salvie brukes for å lette symptomene i overgangsalderen. Det syttende århundrets urtespesialist John Gerard skrev om salvie: ”Den er særdeles god for hodet og hjernen, den kvikker opp sansene og hukommelsen”. Engelske forskere har vist at de aktive stoffene i salvien forhindrer nedbrytingen av acetylkolin på samme måte som rosmarin.

Basilikum
Basilikum passer til de fleste matretter, som fisk – og eggretter, salater, supper, sauser og pastaretter. Spesielt godt passer basilikum sammen med tomat, men også sammen med løk og hvitløk. Basilikum sies å ha flere medisinske effekter; den kan virke antiseptisk, krampeløsende, men også beroligende. Gnir du et blad mellom fingrene kjenner du umiddelbart de sterke eteriske oljene.

Basilikum har et høyt innhold av beta-karoten, folat og jern. Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen som igjen bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen.

Rosmarin
Rosmarin passer til utmerket til høstens kraftige og fete kjøtt- og fiskeretter, og tilsettes gjerne tidlig i kokeprosessen for å få frem den gode smaken.Stilker av det kraftige slaget er perfekt som grillspyd.

Labstudier har vist at rosmarin har antioksidantegenskaper. Antioksidanter kan nøytralisere frie radikaler i kroppen, også kjent som partikler som skalder og ødelegger celler. Videre forsinker de harskning av fett i matvarer og tilsettes derfor at forlenge smaken av produktene.

Peppermynte
Bruk ferske blader til å lage din egen mytesaus til lam eller brygg deg en kopp te av peppermymynte, sitron og honning, og ikke glem å hakke fersk peppermynte til Tzatzikien.

I gamle Hellas brukte de peppermynte mot fordøyelsesplager og luftveisplager. Nyere studier viser derimot at peppermynte forbedrer både humør og kognisjon, noe som bidrar til å forbedre langtidshukommelsen, arbeidsminne og våkenhet.

Ragnhild Eggen Viken fra Frosta er produsent i Gartnerhallen. Hun dyrker urter i veksthus hun leverer blant annet NYT NORGE-merkede urter som du får kjøpt i matbutikkene hele året, og kvaliteten er i toppklasse.


− Norske urter fra veksthus har et fortrinn sammenlignet med importerte, som gjerne blir dyrket utendørs. Når vi dyrker i veksthus får vi veldig god oversikt på smittekilder som resulterer i friske og flotte urter. Blant annet bruker vi naturens egen hjelper, snyltevepsen for å holde skadedyrene unna. Veksthusene har også helt riktig temperatur og lys. Og siden de er kortreiste, er de ekstra friske, avslutter Viken.

 

 

 

 

Viken Gartneri på Frosta gir deg disse tipsene til hvordan du enkelt lykkes med planting i krukker:

  • Sørg for at det er dreneringshull i potten.
  • Legg småstein eller leca som drenering i bunnen av potten, cirka 3-5 centimeter.
  • For å hindre at jord kommer ned i dreneringen og tetter dreneringshull som igjen kan hindre oksygentilgangen, legges et lag av filt, tøy eller lignende.
  • Fyll så på jord. For å unngå vann- og jordsøl fylles jord opp med 4-5 centimeter klaring til pottekanten. Potten er nå klar for planting.
  • Rotklumpen på planten må være godt dekket av jord. Trykk så jorden sammen, men ikke for hardt, da det er viktig at røttene får rikelig med oksygen.
  • Det er viktig at krydderplantene blir gjødslet enten hver gang en vanner eller med langtidsvirkende gjødsel. Siden det er et begrenset jordvolum i krukke, bør en også satse på god jord som holder på fuktigheten.
  • Det er viktig å ta bort eventuelt råtne greiner og blader, da dette sprer seg fort. Du bør også huske godt med vann gjennom sommeren.

Hva er integrert plantevern?

Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.

Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet. Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systemateisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.

 

Her er de viktigste prinsippene:

  • Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
  • Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere).
  • Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
  • Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
  • Integrert plantevern nytter! I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Erland 1997)

Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO

Tusen takk til Gartnerhallen og Marte Johansen for lån av tekst.